Et forbrukslån er et usikret lån. Det betyr at banken ikke har sikkerhet i et objekt. Til sammenligning er et boliglån sikret, der har banken sikkerhet i boligen. Det betyr at banken faktisk kan selge boligen om du ikke oppfyller avtalen og tilbakebetaling. Dette er grunnen til at en usikret lån er dyrere enn et boliglån. Både renter og omkostninger kan være mange ganger høyere. Boliglån og forbrukslån er to forskjellige produkter med ulik pris.
Enkelt å få forbrukslån
Det har vært og kan fremdeles være enkelt å få et forbrukslån. Ofte fyller du bare ut en relativt enkel søknad på nettet. Samtidig kan du få svar i løpet av et par minutter, noen ganger i løpet av et døgn. For mange har dette vært en veldig enkelt og rask tilgang til mye penger. Om du har tenkt på det eller ikke, for mange kan det bli for mye å betale når alt skal tilbakebetales.
Fra 1. juli 2019 har det blitt noe vanskeligere å ta opp mer lån enn det du kan håndtere. Da ble det nemlig innført et nytt gjeldsregister. I dette registeret er all gjeld til privatpersoner oppført. Dette kan den enkelte også sjekke selv. Hvis du søker om et lån, vil banken sjekke hvor mye gjeld du har fra før i dette registeret. Søknaden din kan avslås om banken mener at du ikke vil klare å betjene det du søker om.
- Mange har for mye forbrukslån
- Gjeldsregisteret har som formål å gi oversikt og færre betalingsproblemer
Les mer om forbrukslån på forbrukslån.no/
Når du har problemer med å betale gjelden din
Hvis du ser at inntekten din ikke er stor nok til å betjene den gjelden du har, bør du raskt ta grep. Sørg for å skaffe deg oversikt over alle inntekter og utgifter. Det kan være lurt å sette opp et budsjett. Dette bør være realistisk heller enn optimistisk. Hvis du skjønner at disse problemene vil vare over tid, er det på tide å ta kontakt med kreditorene dine, altså dem du skylder penger. Å ta kontakt tidlig kan være et smart grep.
Det at du selv tar kontakt kan også spare deg for store summer. Kanskje kan banken gi deg betalingsutsettelse eller avdragsfrihet en periode. Dette kan spare deg for renter og gebyrer. Om du lar det skure og gå kommer det fort inkassoomkostninger i tillegg. Da er det fort snakk om store penger. Be kreditorene om litt tid slik at du kan skaffe deg den oversikten du trenger. Vær ærlig og si at du har problemer. Husk at de er profesjonelle.
Hva du kan gjøre?
Det er lurt å se på hvor du kan spare penger. Kanskje har du abonnementer du ikke må ha. Kanskje du bruker for mye penger på klær eller mat. Når du skaffer den fulle oversikten, er det også lettere å se hva du kan endre på. I ordtaket heter det at «mange bekker små blir til en stor å», og det stemmer. Har du sjekket om du betaler for mye for forsikring eller telefon? Det finnes nettsider som kan gjøre dette lettere.
- Små grep kan få stor virkning
- Tenk på både inntekter og utgifter
- Få oversikt over egen økonomi
- Søk hjelp om du ikke klarer å ordne opp selv
- Ta kontakt med dine kreditorer så fort som mulig
- Å utsette problemene kan koste deg dyrt
- Sjekk gjeldsregisteret om du er usikker på gjelden din
Tenk også litt på inntekten. Har du mulighet til å jobbe mer, eller kanskje ha en ekstrajobb? Det er ikke sikkert at det kreves så mange timers arbeid for å gjøre en forskjell. Et nettsøk kan vise deg mulighetene . Husk på at dette er noe du kanskje må gjøre over tid, prøv å være realistisk. Noen har mulighet til å låne penger privat ti lav eller ingen rente. Andre kan få forskudd på arv. Husk uansett at det du låner skal betales tilbake.
Hvor kan du få hjelp?
Alle norske kommuner skal tilby økonomisk rådgivning til sine innbyggere. Informasjon om dette kan du finne på din kommunes hjemmeside eller på telefon. Dette tilbudet er gratis. Det er også mye nyttig informasjon å finne på nettet, og kanskje også i din lokale bank. Noen ganger kan gode råd være dyre, men de kan også være helt gratis. Det er lurt å tenke seg om to ganger før du avtaler å betale for hjelp til å ordne opp i egen økonomi.
Om du velger å få rådgivning eller ikke, det finnes en løsning om du har langvarige økonomiske problemer. Mange kjenner begrepet «gjeldsordning». Det finnes to forskjellige former for gjeldsordning. Disse kalles frivillig og tvungen gjeldsordning. Det er nok noen som ser på dette som en enkel løsning, det stemmer ikke. Det kan likevel være en god og ikke minst langvarig løsning for noen. Om du over tid har problemer med å betale gjelden din kan dette være et alternativ.
Gjeldsordning
En gjeldsordning er rett og slett en avtale mellom deg og dine kreditorer. En frivillig avtale er en avtale du gjør med dine kreditorer uten innblanding fra andre. Det kan være lurt å begynne med å prøve å få til en slik avtale. Om du senere søker om tvungen gjeldsordning kan du vise til at du faktisk har prøvd å få det til. Det er derfor lurt å gjøre dette skriftlig for å ha dokumentasjon til senere bruk.
Tvungen gjeldsordning
Hvis du ikke oppnår enighet med kreditorene dine, kan du søke namsfogden om tvungen gjeldsordning. Namsfogden bestemmer hvis du og kreditorene dine er uenige. Hvis søknaden blir innvilget får du en avtale om tilbakebetaling av gjelden din. Avtalen innebærer at du må leve på et stramt budsjett så lenge ordningen varer, vanligvis fem år. Hvis du ønsker endringer i avtalen, må du søke namsfogden om det. . Når avtaleperioden er over slettes det som eventuelt er igjen av gjelden din..
- Det finnes hjelp om du har langvarige problemer
- Det finnes to ulike former for gjeldsordning
Undersøk muligheten
Det kan skje ting som gjør at økonomien endrer seg dramatisk. Om du opplever dette bør du ikke nøle med å ta tak i problemet. Noen ganger kan det løses med små grep, andre ganger kreves langsiktige planer og løsninger. Hvis du har store problemer med å betale gjelden din over tid kan gjeldsordning være noe for deg. Det kan også høres fristende ut at restgjelden blir slettet når avtaleperioden er over. Husk likevel på at tvungen gjeldsordning normalt bare blir innvilget en gang.