Forbrukslån – effektiv rente vs. nominell rente

Når du tar opp lån i banken, må du betale tilbake med renter. Vi kan se på renter som en betaling til banken for å låne deg penger. Grunnrenten er tredelt, og blir fastsatt av forskjellige faktorer. Det er hva bankene tar seg betalt for å låne bort penger. En godtgjørelse for risikoen de tar, ved å låne deg penger. Og det dekker opp inflasjon. Summen av disse utgjør grunnrenten, og blir også påvirket av Den Norske Banks styringsrente.

Nominell rente

Når vi snakker om renter, viser vi til to forskjellige renter. Nominell rente, også kalt grunnrenten, og effektiv rente. Nominell rente er grunnrenten, altså kostnadene på lånet. Denne bestemmes av bankenes krav til godtgjørelser for å låne ut penger. Hvor høy, eller lav, rente du får tilbud om, avhenger av risiko. Har du god lønn og lite gjeld er du en sikker betaler. Banken tar dermed en lavere risiko ved å låne deg penger, og du får en lavere rente.

  • Nominell rente er kun grunnrenten
  • Justeres etter risiko og styringsrente
  • Oppgis som en årlig sats

Effektiv rente

Effektiv rente er grunnrenten pluss alle ekstra gebyrer og tilleggskostnader. Når vi snakker om den effektive renten, snakker vi om de faktiske kostnadene rundt lånet. Denne satsen inkluderer alt fra etableringsgebyr, til termingebyr og administrasjonsgebyr. Hvor mye du må betale i effektive renter bestemmes altså av to faktorer; grunnrenten og bankenes gebyrer. Hvor høye gebyrer bankene tilbyr, varier fra bank til bank. Noen har bare etableringsgebyrer, andre har hele pakken. Dette påvirker renten og hva totalsummen for lånet blir etter nedbetaling.

  • Effektiv rente er høyere enn nominell rente
  • Viser de faktiske kostnadene
  • Effektiv rente er viktig å sammenligne

Rentesatser på forbrukslån

Rentene på forbrukslån er høye, uavhengig av om vi snakker om nominell rente eller effektiv rente. Siden bankene ikke stiller krav til sikkerhet eller egenkapital løper de en høyere risiko. Dette kompenseres med høyere rente. Hvor høy eller lav rente du får tilbud om, avhenger av din økonomi. Sikker økonomi gir lavere rente, usikker økonomi gir høyere rente. Dagens oversikt viser at de billigste forbrukslånene har effektiv rente fra 8,9 %. Mens de dyreste starter på 14,9 %.

Dette er bare et tilbud fra bankenes side, og ikke nødvendigvis det du får. Når bankene vurderer en lånesøknad, vurderes den etter individuell økonomi. Søker du alene er det din personlige økonomi som vurderes og scores. Har du en medsøker vil vedkommende sin økonomi bli vurdert på lik linje. For å få innvilget den laveste renten, som fremdeles er høyere sammenlignet med andre lån, må du ha en stabil og god økonomi. Ingen betalingsanmerkninger, og fast inntekt hver måned.

Ofte stilte spørsmål og svar

Hva er forskjellen på nominell og effektiv rente?

Forskjellen er hva som inkluderes i de ulike rentesatsene. Mens den nominelle renten kun viser grunnrenten, inkluderer effektiv rente alle gebyrer og tilleggskostnader. Dette gjør at denne lånesatsen blir høyere enn nominell rente. Når du skal sammenligne lånetilbud må du sammenligne den effektive renten. Vil du vite hvor mye gebyrer utgjør kan du sammenligne rentene; trekk nominell rentesats fra den effektive.

Kan jeg bruke forbrukslånet på hva jeg vil?

Ja, det kan du. Bankene stiller ingen krav til hva pengene skal brukes på, med unntak av refinansiering. Når du søker, kan du bli bedt om å opplyse hva lånet skal brukes til. Dette er kun en formalitet, og blir ikke vurdert i lånesøknaden. Populære bruksområder for forbrukslån er oppussing, dekke opp uforutsette utgifter, ferie og faktisk shopping.

Kan jeg betale inn mer enn avtalt

Med forbrukslån har du en fleksibel nedbetalingsplan. Når det er sagt, så må du alltid betale minstebeløpet. Men om du har muligheten til det, anbefaler vi å betale ekstra. Alt over minstebeløpet blir regnet som avdrag og direkte på nedbetaling av gjeld. Jo mer du betaler, dess fortere blir du kvitt lånet. Raskere nedbetalingstid betyr også lavere totalbeløp.

Har du mange forbrukslån? En gjeldsordning kan være løsningen

Et forbrukslån er et usikret lån. Det betyr at banken ikke har sikkerhet i et objekt. Til sammenligning er et boliglån sikret, der har banken sikkerhet i boligen. Det betyr at banken faktisk kan selge boligen om du ikke oppfyller avtalen og tilbakebetaling. Dette er grunnen til at en usikret lån er dyrere enn et boliglån. Både renter og omkostninger kan være mange ganger høyere. Boliglån og forbrukslån er to forskjellige produkter med ulik pris.

Enkelt å få forbrukslån

Det har vært og kan fremdeles være enkelt å få et forbrukslån. Ofte fyller du bare ut en relativt enkel søknad på nettet. Samtidig kan du få svar i løpet av et par minutter, noen ganger i løpet av et døgn. For mange har dette vært en veldig enkelt og rask tilgang til mye penger. Om du har tenkt på det eller ikke, for mange kan det bli for mye å betale når alt skal tilbakebetales.

Fra 1. juli 2019 har det blitt noe vanskeligere å ta opp mer lån enn det du kan håndtere. Da ble det nemlig innført et nytt gjeldsregister. I dette registeret er all gjeld til privatpersoner oppført. Dette kan den enkelte også sjekke selv. Hvis du søker om et lån, vil banken sjekke hvor mye gjeld du har fra før i dette registeret. Søknaden din kan avslås om banken mener at du ikke vil klare å betjene det du søker om.

  • Mange har for mye forbrukslån
  • Gjeldsregisteret har som formål å gi oversikt og færre betalingsproblemer

Les mer om forbrukslån på forbrukslån.no/

Når du har problemer med å betale gjelden din

Hvis du ser at inntekten din ikke er stor nok til å betjene den gjelden du har, bør du raskt ta grep. Sørg for å skaffe deg oversikt over alle inntekter og utgifter. Det kan være lurt å sette opp et budsjett. Dette bør være realistisk heller enn optimistisk. Hvis du skjønner at disse problemene vil vare over tid, er det på tide å ta kontakt med kreditorene dine, altså dem du skylder penger. Å ta kontakt tidlig kan være et smart grep.

Det at du selv tar kontakt kan også spare deg for store summer. Kanskje kan banken gi deg betalingsutsettelse eller avdragsfrihet en periode. Dette kan spare deg for renter og gebyrer. Om du lar det skure og gå kommer det fort inkassoomkostninger i tillegg. Da er det fort snakk om store penger. Be kreditorene om litt tid slik at du kan skaffe deg den oversikten du trenger. Vær ærlig og si at du har problemer. Husk at de er profesjonelle.

Hva du kan gjøre?

Det er lurt å se på hvor du kan spare penger. Kanskje har du abonnementer du ikke må ha. Kanskje du bruker for mye penger på klær eller mat. Når du skaffer den fulle oversikten, er det også lettere å se hva du kan endre på. I ordtaket heter det at «mange bekker små blir til en stor å», og det stemmer. Har du sjekket om du betaler for mye for forsikring eller telefon? Det finnes nettsider som kan gjøre dette lettere.

  • Små grep kan få stor virkning
  • Tenk på både inntekter og utgifter
  • Få oversikt over egen økonomi
  • Søk hjelp om du ikke klarer å ordne opp selv
  • Ta kontakt med dine kreditorer så fort som mulig
  • Å utsette problemene kan koste deg dyrt
  • Sjekk gjeldsregisteret om du er usikker på gjelden din

Tenk også litt på inntekten. Har du mulighet til å jobbe mer, eller kanskje ha en ekstrajobb? Det er ikke sikkert at det kreves så mange timers arbeid for å gjøre en forskjell. Et nettsøk kan vise deg mulighetene . Husk på at dette er noe du kanskje må gjøre over tid, prøv å være realistisk. Noen har mulighet til å låne penger privat ti lav eller ingen rente. Andre kan få forskudd på arv. Husk uansett at det du låner skal betales tilbake.

Hvor kan du få hjelp?

Alle norske kommuner skal tilby økonomisk rådgivning til sine innbyggere. Informasjon om dette kan du finne på din kommunes hjemmeside eller på telefon. Dette tilbudet er gratis. Det er også mye nyttig informasjon å finne på nettet, og kanskje også i din lokale bank. Noen ganger kan gode råd være dyre, men de kan også være helt gratis. Det er lurt å tenke seg om to ganger før du avtaler å betale for hjelp til å ordne opp i egen økonomi.

Om du velger å få rådgivning eller ikke, det finnes en løsning om du har langvarige økonomiske problemer. Mange kjenner begrepet «gjeldsordning». Det finnes to forskjellige former for gjeldsordning. Disse kalles frivillig og tvungen gjeldsordning. Det er nok noen som ser på dette som en enkel løsning, det stemmer ikke. Det kan likevel være en god og ikke minst langvarig løsning for noen. Om du over tid har problemer med å betale gjelden din kan dette være et alternativ.

Gjeldsordning

En gjeldsordning er rett og slett en avtale mellom deg og dine kreditorer. En frivillig avtale er en avtale du gjør med dine kreditorer uten innblanding fra andre. Det kan være lurt å begynne med å prøve å få til en slik avtale. Om du senere søker om tvungen gjeldsordning kan du vise til at du faktisk har prøvd å få det til. Det er derfor lurt å gjøre dette skriftlig for å ha dokumentasjon til senere bruk.

Tvungen gjeldsordning

Hvis du ikke oppnår enighet med kreditorene dine, kan du søke namsfogden om tvungen gjeldsordning. Namsfogden bestemmer hvis du og kreditorene dine er uenige. Hvis søknaden blir innvilget får du en avtale om tilbakebetaling av gjelden din. Avtalen innebærer at du må leve på et stramt budsjett så lenge ordningen varer, vanligvis fem år. Hvis du ønsker endringer i avtalen, må du søke namsfogden om det. . Når avtaleperioden er over slettes det som eventuelt er igjen av gjelden din..

  • Det finnes hjelp om du har langvarige problemer
  • Det finnes to ulike former for gjeldsordning

Undersøk muligheten

Det kan skje ting som gjør at økonomien endrer seg dramatisk. Om du opplever dette bør du ikke nøle med å ta tak i problemet. Noen ganger kan det løses med små grep, andre ganger kreves langsiktige planer og løsninger. Hvis du har store problemer med å betale gjelden din over tid kan gjeldsordning være noe for deg. Det kan også høres fristende ut at restgjelden blir slettet når avtaleperioden er over. Husk likevel på at tvungen gjeldsordning normalt bare blir innvilget en gang.