MINITEST
Winora Y420.X
PRIS: 27 990 kroner
IMPORTØR: Beach Mountain

Klikk her for å se komplett utstyrsoversikt for Y420.X hos Winora.de

PLUSS
+ To tannhjul foran = lettere krabbegir i bakkene
+ Svært trekkvillig motor, beste klatrer vi har prøvd
+ Topp kvalitet både på bremser og gir
+ Komplett utstyrt med fastmontert lys foran og bak
+ Svært mykt kutt av motordrift ved passerte 27 km/t

MINUS
– Ikke like lett å tråkke uten strøm som en vanlig sykkel
– Bredere og høyere styre vil gi mer komfort
– Dempegaffelens låsefunksjon ikke helt tipp-topp

winora-test3-2015-2624

AVSTIKKER: Med elsykkel blir du automatisk bedre kjent i din egen by – siden det blir fristende å ta omveier og avstikkere. Med Winora Y420.X spiller det ingen rolle hvor bratte de er. Her ved Etterstad i Oslo, på turveien ned mot Lodalen. Alle foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

Jeg har prøvd mange elsykler siden jeg testet min aller første for åtte år siden. Men Winora Y420.X med Yamahas PW-motor er den sterkeste jeg har kjørt hittil.

Etter noen få ukers prøvekjøring i Oslo er det trekkraften i bratte motbakker og den myke smidigheten i motorens virkemåte som virkelig imponerer i Winoraen.

Vår testsykkel har klassisk ramme, men leveres også i en utgave med lavt innsteg.

Winoras Y-serie kommer også i to andre versjoner i Norge – som koster henholdsvis to tusen kroner mindre, og to tusen kroner mer. Den billigere Y280.X har kun ett drev foran, og et smalere utvalg gir bak. Priskuttet er ikke verdt det, i mine øyne. Den dyrere Y520.X er 0,8 kilo lettere, men har ofret bagasjebærer og reale skjermer for å komme dit. Tross et lite hakk bedre utstyr på girhendler, gaffel og bremser, ville jeg selv valgt midtmodellen vi ser her.

Søstermerket Haibike bruker forøvrig samme motor i sin Sduro Trekking RC, som våre venner i Klikk.no var riktig fornøyd med i sin test for noen uker siden.

Jeg kommer tilbake til detaljene om vår testmodell lengre ned, men først: Litt kontekst – for de av dere som ikke har den fulle og hele oversikten over elsykkelmarkedet.

BAKHJULSMOTOR ELLER MIDTMOTOR?

Dagens moderne elsykler leveres med motoren i bakhjulet eller i kranken (mens de aller billigste har forhjulsmotor). Mange spør hva som er best av disse to løsningene. Mange svarer krankmotor. Men fasiten er ikke så enkel. Svaret avhenger mest av bruksområde og personlige preferanser.

Vil du ha raskest mulig akselerasjon ut fra lyskrysset, har jeg ikke prøvd noe kjappere enn de bakhjulsmotoriserte syklene fra BH Emotion. Disse syklene gir deg et realt og merkbart motorskyv i ryggen, som for noen nesten kan virke litt voldsomt i begynnelsen.

En del bakhjulsmotoriserte sykler føles også ivrigere enn de midtmotoriserte – de kan gi deg mye skyvehjelp også når du ikke tar i så hardt selv. Unntaket er i de virkelig superbratte bakkene, der farten nærmer seg krabbing. Da strever bakhjulsmotorene hardere, fordi de er sterkest når de kan snurre fortere rundt. Men siden de sitter inne i hjulet, tvinges de til å følge hjulets hastighet.

winora-test-2015-0774

DISKRET: Winora har tidligere gjort seg bemerket med prisvinnende og særpregede designløsninger. Her har den tyske sykkelprodusenten gått for mer nøytrale, klassiske linjer. Søstermerket Haibike bruker også Yamaha-motorer, men får slå seg løs med adskillig sprekere rammedesign for de som foretrekker dét. (Og stusser du over at det er et lite 32mm bakdekk på sykkelen her, er det fordi jeg måtte sette på et lånehjul de første dagene siden originalhjulet var transportskadet på grunn av uvøren speditør). Bildet er fra Tjuvholmen i Oslo.

Midtmotoren derimot, sitter der hvor du tråkker selv. Og når du velger et lettere gir i brattbakkene for å kunne tråkke fortere rundt, får motoren den samme fordelen: Den øker turtallet når du girer ned til letteste gir, akkurat som på en bil.

Dermed kan midtmotoren yte bedre på en mer ideell omdreiningstakt. Skal du trekke to unger i tilhenger opp bakkene hjem hver dag, så vil jeg derfor anbefale midtmotor.

Midtmotoren leverer i tillegg kreftene mer diskret. Siden motoren sitter i kranken og virker direkte på pedalene jeg selv tråkker rundt, får jeg ikke den moped-følelsen som kan streife meg på en rask bakhjulsmotor. Dette påvirkes også av sensorer som konstant sjekker styrken i ditt eget tråkk, og tilpasser motorstyrken deretter.

Med midtmotor kjennes det bare som om det alltid er lett å tråkke, som om motbakkene er blitt flate eller lårene mine er blitt supersterke – men uten at det er like merkbart hvor de ekstra kreftene kommer fra.

Litt vrient å forklare forskjellen, men veldig lett å kjenne når du prøvekjører.

Hjemme hos oss liker Karoline vår bakhjulsmotoriserte sykkel best. Hun liker den kontante akselerasjonen og det kraftige skyvet, som hos BH Emotion ikke er like mye betinget av hvor mye eller lite hun tar i selv. Den har litt mer mopedfølelse, mens Winoraen er mer som en vanlig sykkel, slik hun ser det. Hun sykler normale motbakker med BH Emotion hver eneste dag, og har selvsagt ingen problemer med det. Den er rask!

Jeg personlig liker midtmotorer best, nettopp fordi kjørefølelsen er mye mer lik en vanlig, strømløs sykkel, fordi kreftene porsjoneres ut mer i takt med hvor hardt jeg tråkker på egen hånd, og fordi de beste – som Yamaha – kan takle hardere klatringer uten å gi seg.

En annen fordel med midtmotor, er at du kan bruke helt vanlige hjul bak – og disse er mye enklere å ta av for transport eller punkteringsfiks. Sykler med bakhjulsmotor fordrer en del mer mikkmakk med ledning og ekstraskruer, noe som for enkelte (som meg selv) krever både tålmodighet og sinnemestring.

ER IKKE ALLE ELSYKLER LIKE STERKE?

I denne testen konkluderer jeg med at Yamaha-motoren er den sterkeste jeg har prøvd i harde motbakker. Men har ikke alle norske elsykler samme effektgrense på 250 watt? Hvordan kan noen da være sterkere enn andre?

Aller først: De fleste elsykler funker helt topp på flatene. Hvis dine transportetapper er uten større brattbakker, kan du sannsynligvis klare deg med ganske så enkle modeller. Da trenger du altså ikke bekymre deg over de forskjellene som nerder som meg blåser opp.

Men straks du møter motbakkene, merker du forskjell. Av og til stor forskjell.

Det er nemlig ikke slik at alle elsykler med oppgitt 250 watt effekt er like kraftig motorisert, selv om alle skal ha samme «nominelle effekt» (altså den gjennomsnittlige effekten elmotoren leverer ved normale forhold). Jeg er ikke teknisk begavet og er glad for alle ingeniører som kan utdype i kommentarfeltet, men kort sagt:

De fleste elsykler er laget for å levere mer effekt enn 250 watt når det virkelig trengs. Noen motorsystemer har mye ekstra å ta i med når det blir tungt. Enklere løsninger har ikke like mye muskler.

I praksis handler dette om dreiemoment – av og til kalt seigdragningsevne. Det handler om hvor fort elmotoren gir seg i de aller bratteste kneikene, og hvor kjapt den kan skyve deg opp bakkene. Noen modeller er programmert slik at de i korte perioder med tung belastning yter langt mer enn 250 watt, selv om de i snitt i løpet av en typisk tur ligger innenfor denne lovlige effektgrensen.

Noen elsykler sparker dermed ekstra godt fra og lar deg lett nå toppen av bakken i god fart. Andre blir fortere tungpustet og trege, slik at du må ta i mye hardere selv. 

winora-test-2015-0705

HISSIGPROPP: Yamahas PW-motor er mer kompakt enn konkurrenten Bosch, men føles hakket hvassere i motbakkene. Undersiden av motoren har fått en solid beskytterplate. Legg også merke til den gode tettingen av ladekontakten, nederst på batteriet.

YAMAHA – NÅR BEGYNTE DE MED ELSYKLER?

Yamaha er et velkjent merkenavn, men for norske syklister er det ganske så ukjent i elsykkelsammenheng.

Her på berget er det Bosch som er mest kjent. De satte sine første elsykkelmotorer i serieproduksjon til 2011-sesongen, og er nå markedsleder i Europa. Men selv om Yamaha har ligget lavt på våre trakter, har de en solid fartstid å vise til:

Yamaha laget sine første elsykkelmotorer i 1993, er markedsleder i Japan med 53% av markedet – og leverer 300 000 motorer hvert år.

Winora har også historikken i orden. Merket ble grunnlagt av tyske Engelbert Wiener allerede i 1914, og er i dag kjent for et bredt utvalg av by- og tursykler. Winora Group er forøvrig blitt en del av den nederlandske bransjegiganten Accell Group.

Men nok trivia, over til poenget: Hva synes jeg om denne sykkelen?

Du har allerede fått med deg hovedinntrykket: En uvanlig klatresterk elsykkel, med et av de smidigste motorstyringssystemene på markedet.

La oss ta en kjapp gjennomgang av hvordan sykkelen funker, punkt for punkt.

winora-test2-2015-0951

DOKKINGSTASJON: Her ser du kontaktene til batteriet, som er plassert direkte oppå motorboksen. Framgiret fra Shimanos XT-serie lar deg bytte mellom 48 og 36 tenners drev. Giret er forøvrig boltet direkte inn i en Direct Mount rammebrakett, slik standarden er blitt på moderne terrengsykler.

1. MOTOREN: EN KRAFTPAKKE

Yamaha PW SyncDrive er en motor utviklet spesielt for det europeiske markedet, og ble først lansert hos Giant. Den tyske sykkelprodusenten Winora Group bruker nå denne motoren på to av sine merker – Haibike og Winora – og har også vært aktivt inne i designet av den nye batterikassen.

Selve motoren er en halvkilo lettere enn konkurrenten Bosch Performance (3,5 vs 4,0 kg), men har til gjengjeld et batteri som veier ca 300 gram mer enn Bosch. Ikke mye å henge seg opp i, med andre ord.

Dette er foreløpig den eneste krankmotoren som lar deg bruke to tannhjul foran. Hvorfor er det viktig? Fordi det gir deg mer allsidige utvekslinger – tunge gir i nedoverbakker og slake hellinger, ekstra lette gir når det er på det bratteste.

Winora har utstyrt sykkelen med et 48 tenners og et 36 tenners drev foran, mens utvekslingen bak går fra 11 til 36 tenner – altså en typisk terrengsykkel-kassett med drev. Dette gir deg et skikkelig lett krabbegir, som sammen med den kraftige motoren gjør motbakkene til en fryd.

Leter du etter den optimale sykkelen å trekke barnetilhenger med? Da tror jeg du finner løsningen her. 

winora-test2-2015-0955

KLASSISKE DREV: Det at Yamaha bruker vanlige tannhjul foran (størrelse 48 og 36), gjør at de kan benytte gir her. I motsetning til Yamaha, har Bosch-motorene innvendig utveksling som gjør at selve drevet går 2,5 ganger fortere rundt enn pedalene. De bruker dermed også mindre tannhjul på 15, 18 eller 20 tenner (18 er vel standard, de andre er tilvalg). Ganger du opp disse tallene med 2,5, ser du at smådrevene på Bosch tilsvarer standard-drev med 38, 45 eller 50 tenner.

Etter å ha kjørt noen små bakketester der jeg byttet mellom Winoraen og sykler med andre krankmotorsystemer (inkludert Bosch og Impulse), er min konklusjon at Yamaha har mest krefter å by på.

Men styrke er ikke alt – en god elsykkel skal også være lett å bruke. Også her scorer Winora og Yamaha: Motorstyringen er programmert slik at du får hjelp umiddelbart i aller første tråkk, men uten det kraftige rykket som noen elsykler serverer.

winora-test2-2015-0954

FLEKSIBEL: Den 10-delte SRAM-kassetten bak har 11 tenner på minste og 36 tenner på største drev. Det betyr stor utvekslingsbredde, noe som gjør sykkelen mer allsidig i kuperte forhold. Selve kjede-dyttingen besørges av et bakgir fra Shimano XT – en velkjent og solid klassiker fra terrengsykkel-universet.

Niks: Her sjaltes motorkraften silkemykt inn, slik at start-akselerasjonen føles helt naturlig. Bakkestart i bratte kneiker går helt uproblematisk takket være det kjappe inngrepet, og selv helt ferske elsyklister vil føle at sykkelen er intuitiv og lett å mestre. Her er også siste generasjon Bosch bra, selv om de ikke yter hjelp like umiddelbart og mykt som Yamaha.

Vil du fordype deg i detaljer om ulikheter og fellestrekk mellom Yamaha PW og dagens Bosch, kan du lese denne artikkelen av den britiske forhandlere Martin Brown.

winora-test3-2015-2593

HINT: Dette er blitt en vanlig detalj – men Yamaha har den mest synlige plasseringen. Trykk en finger her, og du ser sånn omtrent hvor mye kapasitet som er igjen på batteriet. Hendig hvis sykkelen står parkert uten display og du bare skal ta en rask sjekk. Diodene blinker under lading for å vise hvor mye som gjenstår.

2. BATTERIET: LIKT SOM BOSCH

Batteriet har samme kapasitet som det vanligste Bosch-batteriet, nemlig 400Wh.

Hvor kommer det tallet fra? Batterikapasiteten regnes ut ved å ta spenningen (36 volt – V) og gange med mengden energi (11 ampere-timer – Ah), og dermed får du kapasiteten (396 watt-timer – Wh). 11 ampere-timer betyr at batteriet i teorien kan levere 11 ampere strøm i 1 time.

Over til de ytre kvalitetene: Yamaha-batteriet er laget slik at det tas ut sideveis, noe som gjør at det også passer i mindre rammestørrelser. Andre batterier, som Bosch som noen av Bosch-modellene (ikke alle, takk til våken leser Eva for presisering!), løftes opp – og krever dermed mer plass.

Yamaha-batteriet er selvsagt låsbart, eller mer presist: Det låser seg selv automatisk når du klikker det på plass. Nøkkelen trengs dermed kun til å låse det opp igjen.

winora-test2-2015-0939

STRØMLØS: Slik er profilen når batteriet er tatt av – med firkantete, store rammerør. Det er ingen tvil om at elsykkelrammer med midtmotor bygges ekstra solide for å takle de ekstra kreftene.

Som hos mange andre kan du også her sjekke gjenværende kapasitet ved å presse en knapp midt på batteriet og se hvor mange av de fire indikator-lampene som lyser.

Et annet særtrekk her, er at batteriet står plassert rett oppå motoren som i en dokkingstasjon. Mellom batteri og motor er det en gummidel som demper støt og vibrasjoner under kjøring.

Batteriet har 2 års garanti og skal levere 700 ladesykluser uten vesentlig svekkelse. Her oppgir Bosch 500 sykluser, tiden vil vise hva som duger lengst.

Et nytt batteri koster 6 500 kroner, ifølge importøren. Dette er omtrent likt som Bosch, selv om Bosch-batteriene også er observert med enda høyere prislapp noen steder.

winora-test-2015-0716

HETT: 40 grader i sola! Displayet lar deg sjekke både klokkeslett og temperatur – men har også god plass til all annen relevant info. Power-søylen oppe til venstre (som her står med null streker) angir hvor mye kraft motoren bruker akkurat nå. Nyttig for å lære seg å utnytte elmotoren best mulig. Kontrolleren på venstre hånd er enkel å betjene, og har også egen bryter til lysene foran og bak.

3. DISPLAYET: STORT OG LETTLEST

Displayet er svært lettlest, og er enkelt å skyve ut av holderen og legge i jakkelomma når du parkerer.

Skjermen viser fart, snittfart, trippteller, klokkeslett, temperatur, effektmodus og gjenværende batterikapasitet i prosent eller kilometer (antall gjenværende km endrer seg straks du veksler mellom Eco, Standard og Boost – siden de ulike assistansegradene selvsagt bruker ulik mengde strøm).

I tillegg ser du en smart søyle oppe til venstre som viser hvor hardt motoren jobber akkurat nå.

Den er nyttig å kikke på for å velge riktig gir eller assistansegrad, for ikke å bruke mer batteri enn nødvendig. Siden midtmotorer jobber på ulike turtall i ulike gir, er riktig girvalg mer kritisk her enn med bakhjulsmotorer.

Sykler du ute på mørke kvelder, vil du også like den jevne og akkurat passe sterke bakgrunnsbelysningen. Dette displayet er forbilledlig løst, synes jeg.

winora-test3-2015-2648

NATTLYS: En sen aften på vei hjem fra byen? Ikke noe problem for det godt opplyste displayet.

4. UTSTYRET: ALT PÅ STELL

Winora er en typisk tysk kvalitetssykkel: Alt du trenger av utstyr er på plass, og det holder god kvalitet.

Her får du gode skjermer, solid bagasjebærer med integrerte LED-lys bakover, frontlykt montert direkte på dempegaffelen, parkeringsstøtte strategisk plassert bak for å holde sykkelen trygt også med tunge sidevesker – og ikke minst: Kraftige hydrauliske skivebremser og et velfungerende girsystem fra Shimano.

winora-test2-2015-0964

KOMPLETT: For tyske sykkelprodusenter er det selvsagt å levere bysykler med fastmonterte lys foran og bak. Dette var påbudt for alle typiske by-og tursykler i Tyskland helt fram til 2013. Dempegaffelen fungerer overraskende godt, men låsefunksjonen var ikke helt i form: Ved hard bremsing eller slag komprimeres gaffelen, og løfter seg ikke opp til utgangsposisjon igjen før du skrur av lockout’en.

Lysene får strøm fra batteriet og slås av og på med egen knapp på kontrollenheten på styret. Fint når du tar en pause i sykkelturen sent på kvelden, men fortsatt vil være synlig.

Dette utstyrsnivået skulle selvsagt bare mangle, til denne prisen. Men det er fortsatt en del elsykler i høy prisklasse som selges uten dette tilbehøret, noe som bør med i sammenlikningen. Det går fort med et par tusen kroner – minst – om du skal ettermontere disse løsningene.

winora-test2-2015-0973

LYSENDE: Bagasjebæreren fra tyske Racktime er en I-Valo-modell med integrerte LED-lys og en stor refleks. Strømmen til lysene kommer fra sykkelbatteriet, dermed trenger du aldri mer bekymre deg for om sykkellysene virker. Under refleksen ser du ledningen snike seg ned i skjermen, der den ligger trygt på undersiden.

Schwalbe Range Cruiser-dekkene (ny modell i år, et hakk grovere mønster enn Road Cruiser) er 38 mm brede, og fungerer helt utmerket også på grusveier. Den låsbare dempegaffelen fra Suntour gir 63mm fjæring og fungerer fint – med unntak av låsefunksjonen.

Den låser greit, men gir etter når du møter en hump eller hopper ned en høy fortauskant. Da komprimeres gaffelen, men den strekker seg ikke ut igjen. Et par ganger merket jeg det ikke umiddelbart, jeg stusset bare over at sykkelen ble så lav i fronten (jeg vet det, jeg er ikke den følsomme feinschmeckeren jeg trodde jeg var – som ville reagert umiddelbart).

winora-test-2015-0759

KOMPLEKST: Dette er bakenden av ramma, hvor eventuelle barnetilhengere skal festes. Jeg vet at flere forhandlere har montert hengerfester uten problemer, men kjenner ikke til hvilke. Noen fordrer dog at festet til støtten fjernes. Rammedesignet her bak ser forøvrig svært likt ut på Haibike-modellene jeg har sjekket.

Uansett: Dempegaffel er i mine øyne unødvendig på en by- eller tursykkel som dette. Selv om mange liker litt fjæring i fronten, ville jeg heller spart både vekt og penger og valgt en vedlikeholdsfri, stiv gaffel her.

Men så er jeg jo en gammel grinebiter også, da.

winora-test-2015-0742

NØKTERN: Det er fortsatt ikke slik at folk flest har høye forventninger til designet på elsykler. Mange vil likevel se på Winoraen som kjedelig, andre som kledelig diskret.

5. KJØREFØLELSEN: TRYGG OG STERK

Winoraen oppfører seg som tyske mellomklassebiler flest: Solid, forutsigbart og skikkelig.

Sittestillingen heller mot den sporty siden, selv med styreframspringet i høyeste posisjon. Styret er – til bysykkel å være – relativt smalt og lavt plassert, og jeg skulle gjerne sett at det var både bredere og høyere. Men dette er en smakssak, altså.

På en elsykkel ser jeg personlig ikke noe behov for å duplisere en såkalt sporty sittestilling, siden jeg svært sjelden trenger å krumme meg ned over styret for å få godt nok fraspark i pedalene.

Styringen er intuitivt «normal», og sykkelen føles trygg og stabil – også når den bikker 50 km/t i raske nedoverbakker. Da setter jeg også pris på at Winora tok seg bryet med å sette på en 180mm bremseskive foran (typisk terrengsykkel-størrelse, på bysykler får du ofte 160mm), noe som gir litt mer stoppekraft.

Men det er jo oppover at moroa virkelig begynner.

Skal du holde 25 km/t oppover Kongsveien bør du sparke fra litt i pedalene selv for å markere at du vil ha maks fart, men i High-modus er sykkelen villigheten selv i bakkene. Da jeg tok snarveien opp til Ekebergrestauranten og grusveien videre opp til Ekeberg Camping, møtte jeg nylagt grus og løst underlag på de bratte turveiene. Men det var likevel ikke noe problem å holde 16-17 km/t oppover. Velg rett gir, og motoren summer av velvilje.

winora-test3-2015-2608

EVENTYR: Noe av det jeg liker aller best med å sykle elsykkel, er den bekymringsløse frihetsfølelsen. Jeg tar svært mange flere spontane avstikkere med elsykkel enn med vanlig sykkel. Her har lokale kunstnere dekorert jernbanebruene ved Etterstad.

På en av mine andre omveier hjem fra byen (et typisk elsykkel-fenomen; urbane mikro-oppdagelsesferder for moro skyld) stakk jeg inn på en liten snarvei mellom Enebakkveien og opp mot enden av Etterstadgata – tett på jernbanelinjene nederst i Svartdalen. De siste metrene før Etterstadgata går turstien opp en lang trapp. Ved siden av trappa har folk tråkket en smal sti i det halvmeterhøye gresset.

Jeg måtte prøve, men regnet ikke med å komme opp. Noen sekunder senere lo jeg overrasket fra toppen av trappa. Sykkelen dro meg rett opp!

Det var bratt, ganske løst, og det gikk sakte nok til å få hjulspinn på bakhjulet. Men jeg lente meg fram i laveste krabbegir, og motoren var ikke i nærheten av å gi seg. Smilet mitt ved målgang øverst burde vært på film, som svar på spørsmålet: Hvor morsom er denne sykkelen på en skala fra 1 til 10?

En klar tier akkurat her, i alle fall.

winora-test3-2015-2563

KOMPRIMERT: Slik ser det altså ut når gaffelen er i låst stilling, og jeg nettopp har parkert etter å ha hoppet ned en høy fortauskant – uten å legge merke til at gaffelen står låst i komprimert posisjon! Pinlig. Jeg skylder på at bedøvelsen fra det nettopp avsluttede tannlegebesøket også lammet sykkelnerde-senteret i hjernen min.

HVA? IKKE NOE SOM TREKKER NED?

Men… ehh… hvor er minuspoengene? Er alt bare fryd og gammen?

Det er ikke mange minus å finne her. Jeg ønsket å teste denne sykkelen fordi jeg var nysgjerrig på Yamaha-motoren, og fordi jeg gjerne ville se hvordan en oppdatert 2015-elsykkel i denne prisklassen oppfører seg i daglig bruk. Det har skjedd mye bra de siste par åra, og denne sykkelen er et ok eksempel.

Men ja:

Det hadde selvsagt vært digg om motoren ikke la til noen som helst friksjon i kranken når du sykler over fartsgrensen på 25 eller uten strøm. Men slik er det ikke.

Så lenge jeg har en ørliten helling nedover, tråkker jeg sykkelen lett opp i 35 km/t. I lange nedoverbakker ligger jeg ofte i 50 km/t sammen med biltrafikken, slik jeg ville gjort med andre kvalitetssykler.

Men når jeg sykler på flata og når 25-27 km/t og motoren sjalter ut, så blir det tungt å tråkke farta videre opp. Er det et rent kognitivt fenomen, kanskje? Blir jeg lurt av en motorassistanse som får meg til å omkalibrere hjernen når jeg sykler, slik at jeg tror sykling er mye lettere enn det faktisk er?

Er det simpelthen et resultat av at sykkelen veier sine 22,7 kilo, og dermed er ti kilo tyngre enn min egen hybridsykkel uten strøm? Eller handler det om at pedalene drar med seg litt av motorsystemet rundt, selv når motoren ikke er aktiv? Jeg vet ikke.

Jeg vet bare at sykkelen er en suveren by-ekspress som byr på masse sykkelglede – og at jeg svært, svært gjerne skulle hatt denne motoren i min egen Surly Big Dummy longtailsykkel. Den har en Bafang BBS-01-motor som jeg er helt fornøyd med, men Yamaha-systemet føles likevel som om det kommer fra en annen liga med tanke på motorstyring, sensorfunksjoner, bakkedrag og kvalitetsfølelse.

Det er heldigvis lov å drømme.

winora-test3-2015-2579

TYSK ØVRE MIDDELKLASSE: Winora Y420.X er en påkostet sykkel med fine detaljer. Heldigvis finnes den også i en noe rimeligere versjon med tilsvarende motor og noe enklere utstyr ellers. (Ja, gaffelen er komprimert her også. Jeg gremmes over at jeg ikke la merke til det da jeg tok bildet)

Posted by Geir Anders

Geir Anders Rybakken Ørslien startet Transportsykkel.no i 2012 for å fyre opp begeistringen for elektriske sykler og lastesykler. Han er tidligere redaktør i magasinet Terrengsykkel, bor i Oslo og jobber til daglig som frilansjournalist og fotograf – se mer på www.geiranders.com

17 Comments

  1. Eva Eriksson 19. June 2015 at 05:53

    En liten kommentar til Boschbatteriene:
    På min Scott E-Sub Speed sklir batteriet ut sideveis, ikke oppover som du skriver at alle Bosch gjør.

    Reply

    1. Aha! Topp med korreksjon – takk! Jeg retter opp nå (og klasker meg selv i bakhodet for slurv).

      Reply

  2. Dere som sammenligner krankmotor med hjulmotor skriver aldri noe om slitasje. Krankmotor må nødvendigvis medføre økt slitasje på kjede og tannhjul.

    Reply

    1. Hei Olav! Det er ikke riktig at vi som sammenlikner krankmotor med hjulmotor aldri skriver om slitasje. Det er mange som trekker fram at krankmotoren legger mer kraft på kjedet, også når det gires – og at slitasjen dermed blir litt høyere på drivverket. Det burde jeg sikkert ha nevnt her også.

      Men nøyaktig hvor mye mer dette sliter på systemet, det vet jeg ikke. Etterhvert som disse motorstyringssystemene blir mer avansert, legger de også inn mikropauser i pådraget for å skåne de mekaniske delene. Yamaha gjør foreløpig dette kun når du girer til tyngre gir.

      For min egen del anser jeg et ekstra kjedebytte i året som en overkommelig ulempe. Ved å skifte kjede før det blir altfor slitt, får du også kassetten til å vare litt lenger. Og når et kjede koster 200 kroner og er enkelt å bytte (og en kassett koster 400 kroner), så velger jeg å ikke bruke dette som et argument mot systemet.

      Reply

      1. Dessuten så er forhjulsmotor mye bedre til å ta seg fram med i ubrøyta snø; opptil 10 cm! Med bare bakhjulsdrift vil man spinne.

        Reply

  3. I testen på Klikk.no av Haibike Sduro, som også har motor fra Yamaha, så ble det påpekt at motoren støyet litt mer enn alternativet fra Bosch. Hvordan opplevde du støynivået, Geir Anders?

    Reply

    1. Hei Tore! Jeg synes ikke motorlyden er noe problem i det hele tatt. Jeg hører at motoren arbeider, som en jevn summing jeg kan legge merke til om jeg fokuserer på den – men i 25 km/t er det fartsvindens fine sus forbi ørene mine som lager aller mest lyd. I tillegg ser og tenker jeg på så mye annet når jeg sykler, at motorsummingen forsvinner helt ut av bevisstheten. Bafang er dog nærmest lydløs i forhold. Men årsaken til at jeg ikke nevnte dette poenget, er simpelthen at det ikke betyr noe for min del.

      Reply

  4. Hei, og takk for en kjemp bra og grundig artikkel! Sitter selv å vurdere å kjøpe meg elsykkel, og har i lang tid tenkt på en sykkel med bosh systemet. Hvilken av disse typene ville du valgt hvis du skulle sett bort fra prislappen, fordeler/ulemeper?

    Takk! Hilsen Karl Thomas

    Reply

    1. Hei Karl Thomas, og takk for hyggelig tilbakemelding! Jeg kan ikke gi deg et klart råd, siden jeg ikke har tilbrakt like mye tid på Bosch-motoriserte sykler som på denne. Jeg merker jo at Yamaha drar bedre i de bratteste bakkene, og i mine øyne er det også en klar fordel å ha to drev foran akkurat der.

      Men på de aller fleste turene så vil du neppe merke den store forskjellen, og det er mange andre faktorer som bør veie like tungt: En seriøs og dyktig faghandel betyr mye når du skal kjøpe elsykkel, likeså er det viktig at du finner en sykkel som du finner deg godt til rette på.

      Det hjelper ikke å ha kraftig bakkedrag i motoren hvis selgeren ikke kan backe deg opp med hjelp og god service, og du ikke fikk rett rammestørrelse på sykkelen. Hvor mye må du betale for et nytt batteri når den tid kommer, og hva slags garanti har du i bakhånd hvis batteriet skulle svikte for tidlig? Hva skjer hvis motoren skulle feile og den må sendes på service: Hvor lang tid tar det å fikse slikt, må motoren sendes ut av landet – eller kan forhandleren ordne ting kjapt og lokalt?

      Sjekk også disse tingene når du er i kontakt med selgeren og vurderer alternativene. Da kan det hende at det blir enklere å velge. Selv om forskjellene i ytelse er tydelige når vi tester sykler side ved side, så er begge disse alternativene gode – både Bosch og Yamaha er prima vare i mine øyne. Dessuten skjer det ting hele tiden, Bosch har for eksempel allerede lansert en kraftigere motor, her er en nyhetsartikkel fra i forgårs: http://ebike-mtb.com/en/news-bosch-presents-new-e-bike-technology/

      For en god sammenlikning av dagens systemer, må jeg bare henvise til artikkelen jeg linket til i artikkelen. Der ser du ulikhetene, og ikke minst: At det ikke er all verdens forskjell. https://www.e-bikeshop.co.uk/blog/post/bosch-yamaha-ebikes-differences-explained/

      Uansett: Lykke til som elsyklist! Du har mye å glede deg til!

      Reply

  5. Helge Øgrim 20. July 2015 at 07:58

    Takk for god testartikkel. Fikk lyst til å prøve denne i min jakt på riktig elsykkel for meg. Vet du hvem som butikkforhandler Winora, har søkt uten hell?
    vh
    helge

    Reply

    1. Hei Helge! Det er foreløpig ikke helt lett å finne Winora i Oslobutikkene, selv om importøren Beach Mountain har flere forhandlere på sin liste her (denne lista sier ikke noe om hvem som fører Winora spesielt, bare hvilke butikker som fører deler av sortimentet fra Beach Mountain): http://sport.beach-mountain.no/Forhandlere?region=Oslo

      Av disse ville jeg kontaktet Oslo Sykkelverksted. De satser stort på elsykler og har et ok utvalg til prøvekjøring, selv om jeg er usikker på om de har akkurat denne Winoraen nå.
      http://oslosykkelverksted.no/

      Du kan se glimt av butikken her:
      http://transportsykkel.no/grunerlokka-en-liten-sykkelbutikk-guide/

      Reply

      1. Helge Øgrim 21. July 2015 at 05:05

        Takk Geir Anders!
        Dermed ble det Oslo Sykkelverksted. Strålende førsteinntrykk av Winora 420. Masse kraft og myke overganger. Dessuten en utmerket, tung hybrid i seg selv.

        Reply

  6. Helge Øgrim 23. July 2015 at 22:06

    Tre dagers bruk og helfrelst. Gruslagte skogsveier i marka med gode bakker og kjæreste på bagasjebrett gikk fint. Veldig fornøyd med gearene, som gir solid tråkk nedover (når motoren tar seg en fortjent pause). Utrolig morsom å “kjøre”.
    Nå venter litt påbygg. Håper jeg finner en drøy kurv som passer foran og kløv eller enkel sidebag bak.

    Reply

  7. Interessant det du nevner om bakenden av ramma. Jeg har en Sduro Cross, som er nærmest identisk trekking modellen, og den har også samme opplegg bak. Skulle gjerne montert på Croozer barnesetet mitt, men finner ingen løsning uten å skru av fotstøtten.

    Og jeg finner ingen andre fotstøtter som passer heller. Litt kjipt.

    Ellers er jeg fantastisk fornøyd med sduro cross, og yamaha motoren. Denne sykkelen ser minst like bra ut. Godt å se flere sykler med samme motor og batteri også, slik at det blir mer tilgjengelig med yamahadeler til fremtidlig rep/batteribytte.

    Reply

  8. Kjell Arvid Torvik 26. September 2015 at 16:03

    Har hatt moustache elsykkel med bosch krankmotor. Har syklet mye, og har opplevd stor slitasje på kjede og drivverk.mitt råd : sykler du mye-kjøp sykkel med motor I navet. Foreløpig er dette overlegent med hensyn til slitasje

    Reply

    1. I tillegg til det du nevner så er det bare navmotorer (men ikke alle navmotorer) som kan brukes til å bremse med. Min neste sykkel blir en som jeg kan bremse med motoren.

      Reply

  9. John Helge Løyning 28. November 2015 at 06:36

    Jeg har nå hatt denne sykkelen ca 2 måneder. Er kjempefornøyd med det meste.Med unntak at det virker som motoren bremser når jeg ikke bruker motorassistanse.

    Reply

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *