Dette er situasjonen: Klokka nærmer seg to, det er lørdag. Det er strålende høstvær ute og lysende iPad-skjermer inne. Det er litt sent på dagen, men ikke for sent for å klekke ut en plan. Jeg har lenge hatt lyst til å utforske Alnastien, som følger Alnaelva fra Grorud og helt ned til Lodalen ved Vålerenga.

Ungene gir planen tommel opp, selv om de dessverre ikke aner hvor Grorud er – eller hvordan Alnaelva ser ut. Hvem i denne byen vet forresten hvordan Alnaelva ser ut? Ikke mange. Men det kan forandre seg, siden det nå er bygget en ny turvei langs mye av strekningen (linken åpner en 4,1 Mb PDF om prosjektet).

Denne turen følger Alnaelva gjennom et av Norges mest trafikkerte industriområder, på steder hvor de færreste ser for seg at det er mulig å få noen naturopplevelse. Perfekt for et aldri så lite mikro-eventyr.

Dermed henter vi fram hver vår sykkel, og setter kursen fra Ekeberg og ned mot Grønland t-banestasjon. Fireåringen sitter bakpå min longtailsykkel, hennes egen sykkel er stroppet fast på siden av min – slik at hun kan sykle selv der det passer. 11-åringen og 13-åringen sykler selv.

ts-alnastien-0747

Favorittbagen min med foto-innmat funker forøvrig fint som matboks: Brødskiver (kjeeeedelig!), yoghurt (bra!), nøtter (topp!) og lørdagsgodteri (yeaahh!) suppleres med iste og varm saft, og dermed ruller vi.

ts-alnastien-0748

Og nei, det er vel ingen god idé å ta med en longtailsykkel på t-banen. Den er litt lang. Heldigvis er passasjerene på linje 5 mot Vestli hyggelige typer og klager ikke.

ts-alnastien-0761

Vi hopper av banen på Grorud, sykler over Trondheimsveien og inn til høyre langs idrettsplassen – og vips, så er vi midt inne i Grorudparken som åpnet fjor, like under biltrafikken som dundrer over brua der oppe. Her er det bygget amfiscene, badeplass og benker og trapper ned mot vannet. Kult! Her har jeg kjørt forbi med bil mange ganger, men dette har jeg aldri sett. Verden blir større når du sykler.

ts-alnastien-0786

Et stykke lengre ned ser vi en avstikker på turveien, og triller inn dit. Den leder oss ned til Leirfossen, som ble skjult bak en demning på 1970-tallet og gjenåpnet i 2011. Nå har den til og med fått sitt eget utkikkspunkt. Ungene er dog sånn passe interessert. De vil heller sykle enn å se på fosser.

ts-alnastien-0817

Vi har nettopp krysset under Østre Aker vei og jernbanelinjen ved Grorud stasjon, og er allerede på villspor inne langs Brubakkveien. Skulle ikke stien koble seg på elva igjen her et sted? Jeg må finne kartet på mobilen og sjekke hva vi driver med. Skulle selvsagt hatt papirkart, men fant det ikke hjemme. Typisk, altså. Denne turen tas forøvrig uten batteri på min elektrifiserte longtail. Den funker helt fint som vanlig, strømløs sykkel også – selv med motoren hengende arbeidsledig der nede under kranken.

ts-alnastien-0834

Se her, ja! Noen hundre meter tilbake langs veien finner vi skiltene vi ikke så i stad. Turvei-skiltet er relativt diskret plassert på gjerdestolpen, og skiltene med stedsanvisning krever aggressiv speiding før du oppdager dem inne i buskene like bak og til venstre.

ts-alnastien-0848

Det er selvsagt lett for en gudbrandsdøl som meg å skrive noe ironisk om naturopplevelser akkurat her. Men det gjør jeg ikke. Dessuten syntes ungene at den heftige knitrelyden fra høyspenten var kul.

ts-alnastien-0853

Her er skiltsystemet som guider deg gjennom turveiene i Groruddalen. Noen steder er skiltingen prima, andre steder er den borte – slik at vi måtte gjette oss fram. Men vi liker jo spennende oppdagelsesferder, og da er det selvsagt veldig kjedelig med god skilting.

ts-alnastien-0855

Dagens første rast: Yoghurtpause i vakker bjørkeskog, uten noen tegn på at vi befinner oss like ved Oslos største industriområde.

ts-alnastien-0878

Det er dokumentert minst 10 pattedyrarter, 57 fuglearter og to amfibiearter langs Alnaelva. Vi så dessverre verken grevling, rev eller rådyr. Men vi så en hest like bak Gamle Leirdals vei!

ts-alnastien-0882

Hundre meter til høyre: Digert industriområde. Hundre meter til venstre: Digert industriområde. Akkurat her: Idyll. Jeg innrømmer dog at jeg aller helst skulle ha sett tre fyrer med hatter og kakidresser ombord i en kano ved navn Elvegris akkurat her. Det hadde passet bra. Men man kan ikke få alt.

ts-alnastien-0890

Ved Nedre Kalbakkvei på Alfaset forlater turveien elveløpet, og vi sier foreløpig farvel til vannet. Utsikten ned fra brua er det dog ikke noe å si på.

ts-alnastien-0894

Plutselig er vi ute i sivilisasjonen! IKEA er rett fram og til venstre. Alnabru er rett fram og til høyre.

ts-alnastien-0940

Vi søkte tilflukt i parken inne på Alfaset gravlund, der det er satt fram noen benker på høyden. Og siden jeg ikke hadde planlagt skikkelig, ble det pølser fra 7-Eleven til middag. Kundetilfredshet: Høy.

ts-alnastien-0944

Hvilestund med utsikt til Trosterud og Lutvann. Det er veldig vanskelig å lære seg hvor Trosterud er når man suser forbi i 93 km/t. Det er litt lettere når man beveger seg sakte forbi på sykkel, og i tillegg spiser pølser mens man ser på utsikten.

ts-alnastien-1054

Big Dummyen har vanligvis et par Running Boards-lastebrett i bjørk nede på hver side. Dessverre skrangler de fælt (skulle kjøpt enklere U-Tubes i stedet – det ser ut som om disse har erstattet Running Boards nå). Denne dagen satte jeg kun på én WideLoader-bøyle på høyre side som plattform for sykkelen til 4-åringen (som straks blir fem). Hun har fortsatt god plass til beina på framsiden av sykkelen.

ts-alnastien-1064

Det ser nesten ut som om vi er ute i naturen. Helt til et par detaljer røper at vi er i byen. Her har vi nettopp krysset Alna ved Vollaveien, og popper straks ut på Terminalveien for å krysse E6.

ts-alnastien-1083

Det er vakkert i storbyen (pokker, der kom ironien – sorry!). Ikke nok med det: Vi syklet nettopp forbi hovedkvarteret til Hells Angels. Spennende !

ts-alnastien-1097

Det ser kanskje ikke ut som noe ideellt sted å ta med barna på sykkeltur. Men skal du bli kjent i din egen by, må du se alt – og du må gjøre det langsomt. De har passert dette stedet utallige ganger i bil, i høy fart, uten å koble stedet til noe annet enn den lange stripa av asfalt som vi suser avgårde langs. Nå plasseres endelig E6 ved Alnabru inn i et puslespill som de legger selv. Her går gangbru og jernbanebru side ved side.

ts-alnastien-1175

Vi har passert E6 og suser videre i en idyllisk stripe med skog og våtmark – tett på industritomtene langs Smalvollveien på vei ned mot Bryn. Dette er en av de fineste strekningene på turen.

ts-alnastien-1185

Bryn er passert, etter et lite asfalt-intermezzo med kryssing av jernbanen fra Smalvollveien og inn til Nils Hansens vei, som følges ned til Østensjøveien ved Bryn bru. Nå er vi på vei ned gjennom Svartdalen – der turveien er bygget på påler langs elva som nå fosser nedover i et brattere landskap. Her sykler vi under jernbanelinja!

ts-alnastien-1189

Turveien langs Svartdalen er en kul og lettsyklet opplevelse, inkludert en ekte hengebru ved Nygårdsfossen (helt nede i enden av dette bildet) – der du kan se fabrikkbygningen fra 1906 på den andre siden. Fireåringen er meget fornøyd med å kunne sykle denne sjarmøretappen selv.

ts-alnastien-1207

Noen har strikket et hjerte og festet det på trestammen langs turveien i Svartdalen. Det skjønner jeg godt. Dette stedet er en perle. Med sykkel bør du begynne turen øverst ved Bryn.

ts-alnastien-1227

Det fine med å være på sykkeltur, er at du når som helst kan stoppe hvis du oppdager noe spennende. I Svartdalsparken er det ikke noe problem å oppdage noe spennende i den mørke urskogen langs elva.

ts-alnastien-1247

Et fornøyd trekløver innser (med en viss forbløffelse) at de ikke har savnet Netflix et sekund de siste fire timene. Det var tiden det tok å sykle hjemmefra til t-banen, komme seg til Grorud og sykle Alnastien ned til byen igjen. Her nede i Lodalen forsvinner elva inn i et rør ved Kværner. Takk for følget – og takk til alle dere som har jobbet hardt for å utvikle denne turveien og disse urbane naturområdene. Dere er gull!

 

Takk også til kjernekaren Øyvind Wold, som for mange år siden fortalte meg om Svartdalen og hjalp meg å oppdage dette området. Vil du se mer av tipsene til Øyvind, bør du kjøpe boka hans: På sykkel i Oslo.

 

 

Posted by Geir Anders

Geir Anders Rybakken Ørslien startet Transportsykkel.no i 2012 for å fyre opp begeistringen for elektriske sykler og lastesykler. Han er tidligere redaktør i magasinet Terrengsykkel, bor i Oslo og jobber til daglig som frilansjournalist og fotograf – se mer på www.geiranders.com

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *