Tekst: Hans-Henrik Egede-Nissen
Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

Min etterhvert treårige sønn har en mamma som bor på Kjelsås, nesten i skoggrensen, og der går han også i barnehave. Jeg derimot, er byrotte og har tilhold i sentrale strøk.

Mellom våre bosteder er det nærmere åtte kilometer. Transportetappen er dermed en utfordring – om man har bil eller ei. Etter en tid å ha hatt ham i barnevogn på en – i teorien – ca. 27 min lang busstur (pluss tilsammen 15 minutter gange) begynte jeg å kjenne på desperasjonen.

hans-henrik-load-previews-31735

Vel fikk vi lest bøker underveis, og vi reiste heldigvis motstrøms, men å tilbringe så store deler av dagen underveis, føltes unaturlig og bortkastet for en som aldri har brukt mer enn ti minutter på skole- eller arbeidsvei.

Det begynte å oppstå kloremerker ved klaffesetene midt i bussen, der barnevognpassasjerene holder til. Jeg måtte ut.

Det må ha vært ved de tider jeg så Geir Anders’ melding om at byens transportsyklister og andre interesserte var velkomne til en uformell samling i Frognerparken.

hans-henrik-load-previews-II-31973

Det var ikke vanskelig å la seg rive med ved synet av de mange ekvipasjene en sommerdag, blide barn og foreldre som kunne melde om stor nytte av en ny transportform. EVOs representant lot oss prøvekjøre en Urban Arrow; Henriks tolvårige halvbror var ikke vond å be opp i boksen, og det kom raskt frem at dette var gøy.

Jeg moret meg også, og ante muligheter. Skulle jeg bli el-transportsyklist? Kanskje tilogmed på helårsbasis? Jeg befant meg i overveielser.

hans-henrik-load-previews-31829

Støttegruppen på veteransykkelverkstedet Den Rustne Eike, hvor jeg får lov å skru på mine mange gamle doninger hver torsdag, bifalt såvisst ikke tanken. Einar Bowitz, en nestor i norsk sykkelbransje med førti års verkstederfaring, var nær ved å legge ned veto.

Moderne sykler er bygget i Kina, sier han. De holder i to sesonger. Alt som utsettes for slitasje på dem, er underdimensjonert med vilje. Shimano er et skjellsord innenfor disse vegger. Yngre krefter innenfor de samme vegger, Ragnar og Robert, hadde heller ikke noen tro på elmotor.

hans-henrik-load-previews-II-31976

Jan Petter Brennsund, som selv skaffet seg en av DBS’ elsykler på 90-tallet, mente at hvis jeg først skulle prøve, kunne jeg like godt elektrifisere en longjohn, ny eller gammel. Like fullt: Tanken om å konvertere den flere-ganger-ukentlige transportetappen til en sjarmerende utendørsetappe, forble tillokkende.

Høst ble til vinter, vår og sommer; da var tanken moden: Jeg skulle ha elsykkel, og den skulle være dyr og deilig.

hans-henrik-load-previews-31750

Det skulle være en europeisk-bygget kvalitetssykkel, jeg ville bruke pengene på sykkel, ikke vedlikehold. Jeg ville gjøre Einars ord til skamme, vise at kvalitet finnes også idag, om man er villig til å betale. Raknet denne etter to sesonger, skulle jeg spise lærsetet mitt og for evig være kurert for nymotens påfunn.

Et høyt spill tok form.

Etter en sondering av markedet stod valget mellom e-Bullitt fra Harry vs. Larry og Load fra Riese & Müller.

Bullitten gjorde nok det beste visuelle inntrykket på en som engang ønsket å bli industridesigner og endte som kunsthistoriker. En enkel, avklaret, ikonisk form lokket og dro.

Det som trakk ned, var noen lite flatterende brukermeldinger om motor og drivverk på nett. BionX-systemet syntes ikke å være helt fullbårent, og den nylig lanserte Shimano Steps-modellen var på dette tidspunktet en hemmelighet som kun produsenten kjente til .

hans-henrik-load-previews-II-32003

Load’en derimot, hadde midtstilt motor fra Bosch, et system jeg opptil flere steder så omtalt som markedsledende på kvalitet.

Dessuten var den avfjæret. Med tanke på lange turer med en liten knott foran (hoiende bukkene Bruse-sangen: «Jeg er tynn og liten, jeg») og mulige transporter av egg og andre skjøre saker, var det noe som trakk opp.

Prisen var også trukket opp. Rett nok kunne EVO tilby en demomodell, inklusiv barnesete og bagasjebrett, til marginale 48 000 kroner, men i min verden er 48 000 også penger.

Jeg måtte eventuelt ta opp lån. Årlige renteutgifter på et lån i den størrelsen er 1 700 kroner. Et årskort med Sporveien koster 6 800. Det er fire ganger så mye.

hans-henrik-load-previews-31796

Så ble jeg klar over at batteriet rommer 400 wattimer energi – 0,4 kWt, eller like mye strøm som en 40 watts lyspære svir av på ti timer. Én kWt koster ca. 30 øre, et fullt batteri beløper seg dermed til omtrent 12 øre.

Siden jeg kommer meg t/r Kjelsås tre-fire ganger på én ladning, gikk det opp for meg at dette ville bli relativt rimelig befordring. At jeg også ville spare mye tid, var det liten tvil om. Dør-til-dør-transport har vist seg å ta maks 25 minutter på opptur, maks 20 nedover.

Så det ble kjøp, og det har jeg ikke har angret en dag. Sykkelen var i jevnlig trafikk helt til glatta kom, så ble den stående inntil jeg i slutten av januar fikk på piggdekk. Siden har den vært i full bruk når det ikke har vært for kaldt for knotten foran – kapell kom på markedet først senhøstes, og det har jeg så langt ikke tatt meg råd til.

hans-henrik-load-previews-31959

PLUTSELIG TO: På vår sykkeltur langs Akerselva tok vi en pause på Vulkan. Bak et hjørne dukket det plutselig fram noe kjent – det var nok en knallgul Load! Ombord satt Christopher Gjerde, utstillingstekniker ved Nasjonalmuseet. Han kunne fortelle at museet har kjøpt inn fire Load-sykler, som de ansatte med stor begeistring bruker som transportkjøretøyer og varefraktere mellom de fire ulike visningsstedene de har i Oslo: Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Nasjonalmuseet–Arkitektur samt Kunstindustrimuseet. Mye kjappere og smidigere enn firmabiler – og ikke minst mye morsommere!

Vi har løst kuldeproblemet med skinnlue på hodet og kroppen godt emballert i en gammel sovepose. Da tåler han snedrev og litt regn uten innvendinger.

Når vi har tid, legger vi inn et stopp underveis – enten for å mate høner på Geitmyra eller ender langs Akerselva. Da blir sykkelen uten unntak kommentert av andre barn og foreldre. Og i barnehaven har den sine ambassadører: «Pappa, kan ikke vi også få en sånn!» høres ofte fra podens små kolleger.

Sykkelen er ikke bare fantastisk til å frakte avkom i, den er også utrolig anvendelig til alskens transportoppdrag. Jeg har til og med gjennomført flytting med den!

Tillatt totalvekt er 200 kg, noe som betyr at den har nesten 100 kg lastekapasitet med meg som fører. Og det er vel omtrent det tre banankasser med bøker veier. Det går helt fint! Det største jeg har flyttet med den var sengen min, men da leiet jeg sykkelen!

hans-henrik-load-previews-31928

Kjøreegenskapene er formidable. Etter få minutter har hjernen tatt inn at forhjulet sitter langt der fremme; siden er det som å kjøre en usedvanlig stabil, velbalansert vanlig sykkel. Fullfjæringen gjør det mulig å bykse ned fra høye fortauskanter uten at det blir ubehagelig, og trikkeskinner er knapt følbare.

Som eier av en gammel Citroën DS, vet jeg hvordan god fjæring kan viske ut ujevnheter i veibanen, og kjenner igjen ferdigheten i denne sykkelen. Skivebremsene gir ypperlig modulering av kreftene og er lette å justere.

Vel er det for tidlig å si om Einar Bowitz’ dystre spådommer vil slå til, men så langt er det ihvertfall ingen svakhetstegn å spore – batteriet er like utholdende, giringen går silkemykt, kjørecomputeren virker like godt i 10 kuldegrader som i øsende regn.

hans-henrik-load-previews-II-31983

Rett nok har jeg et strengt regime på vedlikehold, eller skulle vi kalle det stell: Er det vått på bakken, drar jeg alltid over kjede og girkassett med en fille, og har på noen dråper tynn olje. Når været tillater det tar jeg gjerne en halv bøtte varmtvann og heller over utsatte deler før jeg drar over med en microfiberklut. Sykkelen blir aldri skitten. Jeg polerte ramma før vinteren, og kommer til å gjøre det igjen til våren.

Skulle jeg trekke frem noe negativt, måtte det være at kjedet kunne vært skjermet mot sprut fra hjulet (mitt ideal i så måte er gamle engelske sykler, der kjedet løper i en oljesump i en lukket kjedekasse, helt skjermet fra omgivelsene og alltid velsmurt), og at den «opsjonelle» rammelåsen (medfulgte min demomodell) er tung å få i og enda verre å få opp (mønstergyldig smøring tiltross).

hans-henrik-load-previews-II-31995

Jeg kunne også ønsket meg et integrert håndtak foran, som ville gjort det lettere å løfte forparten med last over f.eks. høye fortauskanter.

Det skal også sies at setebenken i teorien skal gi plass til to småfolk der fremme; det er definitivt for smalt om de er i full vinterhabitt. Barnet/-a er fastholdt med fempunktseler, men skulderstroppene blir for korte når påkledningen tykner til, så de har jeg måttet forlenge.

hans-henrik-load-previews-32031

Jeg skal også vedgå at på allroundsykler til helårsbruk heller jeg mot innelukkede navgir, med tyske Rohloff som hypotetisk førstevalg – hypotetisk ikke minst fordi påslaget også prosentuelt ville blitt høyst følbart selv på en high end-sykkel som denne. 

Dette fortoner seg alt sammen som marginale innvendinger til en sykkel som totalt sett innfrir høye forventninger med god margin.

Posted by Geir Anders

Geir Anders Rybakken Ørslien startet Transportsykkel.no i 2012 for å fyre opp begeistringen for elektriske sykler og lastesykler. Han er tidligere redaktør i magasinet Terrengsykkel, bor i Oslo og jobber til daglig som frilansjournalist og fotograf – se mer på www.geiranders.com

6 Comments

  1. Med mindre dere har stappet luene deres fulle av isopor, anbefaler jeg hjem. På guttungen i det minste.

    Reply

  2. Min prinsipielle holdning er fremdeles at skal du kjøpe motorsykkel, så kjøp en Harley Davidson.
    Det er forsåvidt det du har gjort, bare med et annet navn, og en anelse mindre miljøfiendtlig.
    Det er forbrukt eksternt tilført energi pr personkilometer verden må spare inn på, og det er bare TRÅSYKKEL som kan skilte med et stort NULL. Mennesket som energikilde må settes til nullverdi, da vi lever enten vi beveger oss eller ikke, og vi sparer faktisk energi på å sykle.
    Forøvrig Gratulerer med en fantastisk doning! Selv jeg må innrømme det!

    Reply

  3. Dette er drømmedoningen, Hans-Henrik. Du var jo en pioner med elektrisk båtmotor, men jeg har sant å si mye mer tro på denne gule lekkerbiskenen. Jeg ønsker deg mange gode turer med den! Beste hilsen Jon.

    Reply

  4. […] sær­lig om man har en vare­syk­kel utstyrt med en elek­trisk hjelpe­mo­tor. Les dette på transportsykkel.no, ikke minst om begeist­rin­gen for vare­syk­kel hos ansatte ved Nasjo­nal­mu­seet. Bare for […]

    Reply

  5. […] og det går utmer­ket. Sann­syn­lig­vis går det for­tere enn med bil. Les f.eks. denne “Riese & Mül­ler Load: En pap­pas for­tel­ling”.  Merk f.eks.  bil­led­teks­ten til dette […]

    Reply

  6. I’d like to find out more? I’d care to find out more details.

    Reply

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *