Hva skjer når jeg etter tre år på akkurat den samme sykkelen plutselig får låne en som likner, men som er 10 år mer moderne? Det ender selvsagt med spørsmålet: Hva er den perfekte longtail?

Det begynner på Oslos vakre østkant. Det er en strålende høstformiddag, og jeg er på vei mot byen etter en fotosession i marka sør for Skullerudstua. Mens jeg venter på grønt i lyskrysset ved Østensjøveien, ruller en syklist opp på min venstre side – og sender meg et blidt smil.

Jeg er geek nok til å se på sykkelen først.

Og jeg kjenner den umiddelbart igjen: Det er jo minsanten en Felt Brühaul med Surly frontbærer, to nederlandske barneseter bak og en setepinne med fjæring fra Cane Creek! Aha! Det betyr at mannen oppå er nødt til å være Christoffer Staib Sørensen!

felt-bruhaul-longtail-32776

THEY SEE ME ROLLIN’: Felt Brühaul har et langt bagasjebrett, men er likevel ganske kompakt – takket være litt mindre hjul enn den tradisjonelle 26-tommers størrelsen. Klikk gjerne på bildene for å se detaljer i en større versjon.

Slik er altså livet for oss som frekventerer Transportsykkelforumet ofte nok til å føle at vi kjenner folk vi knapt har møtt, takket være det digitale fellesskapet i den subkulturelle lastesykkelbobla.

staib-sorensen

På dette forumet deles både spørsmål og erfaringer, og ikke minst bilder av nye og velbrukte lastesykler tilhørende medsyklister fra alle kanter – og nå står altså en av dem ved siden av meg. Med en sykkel som jeg har fulgt på nettet siden den dagen den ble kjøpt.

Jeg spør sporenstreks om vi kan ta en kort stopp på Abildsø skole, rett på den andre siden av krysset. Denne sykkelen må prøves! Noen minutter senere setter jeg meg på Christoffers sykkel, og ruller avgårde. Og kjenner straks noen interessante forskjeller.

felt-bruhaul-longtail-32738

2016 vs 2006: Felt Brühaul er en moderne longtail med Bosch-motor, min Surly Big Dummy var modellen som startet longtail-fenomenet blant de ferdigbygde syklene i 2006. Ingen av disse to er perfekte, men begge er svært fine sykler. Men når kommer den perfekte? Merk forøvrig at her har Dummyen en tung fotosekk på høyre side bak, og den hviler trygt på en bred lastebøyle. Sidevesken og stroppene holder den bare på plass inntil sykkelen, men risikerer ikke å revne av overvekt. Mine vesker har allerede revnet innerst og øverst, fordi jeg har fraktet tungt uten bøyle ved flere anledninger (den er lett å klikke av og på). Hadde jeg fått bestemme, hadde alle longtailer kommet med mulighet for å bruke lastebøyler nede.

Hjulene er to tommer mindre (24 tommer i stedet for 26 tommer), og får hele sykkelen til å føles litt kvikkere og mer kompakt. Ramma har større og stivere rør i overdimensjonert aluminium, pluss et ekstra diger kulelager der gaffelen går inn i ramma – akkurat som på min splitter nye terrengsykkel.

Og selve ramma føles overraskende mye mer stabil i min korte, svært overflatiske test:

Den røslige fronten med den kortere gaffelen på Brühaul svaier ikke en millimeter når jeg bevisst smeller forbremsen hardt inn nederst i en bratt, kort bakke. Ganske ulikt min egen sykkel, der stålgaffelen gjerne flekser merkbart bakover når den skal holde igjen hele resten av ekvipasjen ved hjelp av bremseskiva midt i hjulet. Ikke noe digert problem i praksis, men jeg likte Felt-følelsen bedre.

bosch

MODERNE GREIER: Dette bildet er av en Load jeg var på tur med i fjor, og det skal her kun tjene som et eksempel på noe jeg gjerne skulle hatt på min egen longtail: En integrert motor som leser tråkkstyrken min og leverer assistansen som en naturlig forlengelse av min egen muskelkraft.

Og motoren!

Den integrerte Bosch-motoren har jeg prøvd mange ganger før, og den er like fin her – med avanserte sensorer som tusen ganger i sekundet registrerer hvor hardt jeg tråkker, og dermed porsjonerer ut kreftene i nøye samspill med mine egne muskler. Det gir en smidig og mer sofistikert motorfølelse.

Ganske ulikt min egen, ettermonterte Bafang-motor, som er enklere; den mangler pedalsensor og køler dermed på med motorkraft som utelukkende er dosert ut fra hvor fort hjul og pedaler snurrer rundt. Behagelig, men Bosch gir litt mer sykkelfølelse og litt mindre mopedfølelse.

Pluss at Bafang av uforklarlige årsaker krever at jeg dytter på en spak for å levere full effekt, og har et par andre innprogrammerte særheter som Christoffer slipper (trekker bedre når du tråkker tyngre gir med få omdreininger, men skrur ned motorkraft når du girer ned og plutselig tråkker fortere, for eksempel).

Ja, jeg vet at jeg kan laste ned et program fra nettet, skaffe en spesialkabel, koble Bafang-motoren til en PC og endre parametrene for hvordan motoren oppfører seg, men det burde ikke være nødvendig.

felt-bruhaul-longtail-32741

URBAN SUV: Slik ser et ekte Sports Utility Vehicle ut. Christoffer har selv montert en bred og fin og allsidig Surly-bærer foran, påmontert en liten LED-lykt fra Busch & Müller som drives med batteristrøm. Speilene er Zefal Dooback.

Tilbake i skolegården på Abildsø blir jeg stående og se Christoffers nye og fine longtail i 2016-versjon. Så ser jeg på min Big Dummy – en modell som ble lansert i 2006, for ti år siden.

Jeg burde visst det: Plutselig ser den gammel ut.

Akk. Jeg er riktig så fornøyd med den, men skulle gjerne hatt en mer moderne motor integrert. Det er dog ikke én eneste ting som tyder på at det lille, muskelbaserte hardcore-merket Surly vil gidde å styre med denslags pinglete dilldall i overskuelig framtid.

Hva synes så Christoffer om sin Brühaul?

Han har både pluss- og minuspunkter, viser det seg:

felt-bruhaul-longtail-32753

KOMFORT: Da jeg traff Christoffer, hadde han nettopp levert ungene i barnehagen. De sitter godt! Setet foran er et Yepp Junior (opp til 35kg/9 år), og det bakerste et Yepp Maxi (opp til 22kg / 5 år).

+ Et stort pluss for at den føles som å sykle en helt vanlig sykkel, noe Christoffer synes er helt avgjørende for lange pendlestrekk og mange stopp i løpet av dagen.

+ Nok et pluss for hvordan Brühaul sluker fortauskanter og ujevnheter med sine magiske 2.35″ (60mm) brede ballongdekk. De ser superlekre ut, til og med.

+ Christoffer er fornøyd med fleksible bagasjemuligheter, der han kan kombinere barneseter, sitteputer, “rekkverk»/Hooptie og sidevesker bakpå sykkelen.

+ Og ikke minst: Et pluss for at sykkelen kommer med en god og semi-oppreist sittestilling, som Christoffer snart skal forbedre ytterligere med et Soma Clarence-styre.

felt-bruhaul-longtail-32785

Hva med minusene?

Jo, Brühaul kunne gjerne vært mer standardisert med tanke på utstyr og tilbehør. Det ideelle hadde vært om den var kompatibel med Xtracycles vesker og bøyler, slik Surly er.

Christoffer er forbauset over at rammas bakre del ikke har noen sidestøtte for lange/brede sidevesker. De vil slenge rett inn i hjulet, fordi det mangler rammerør bakerst. Et uforståelig designvalg, særlig fordi bagasjeplassen er longtailens store styrke. Han pønsker på en workaround selv, men mener at her har noen droppet ballen før de var ferdige.

Den lille trinsa som er satt på parkeringsstøtten for å hindre det lange kjedet i å skrubbe mot støtten, fikser ikke alltid biffen. Kjedet ramler ofte av den lille trinsa og blir da hengende på metallforingen som trinsa er festet på, hvis det ikke hekter seg helt av og blir hengende i friluft og skrubbe i parkeringsstøtten. Tanken var nok god.

Bagasjebæreren har dessuten vist seg å riste løs festeskruene, men her er Locktite på saken – og noen løse skruer er et svært løsbart problem på enhver sykkel.

felt-bruhaul-longtail-32749

TRINSE TIL BESVÆR: For å unngå at kjedet subber i den midtmonterte parkeringsstøtta, har Felt montert en trinse som kjedet skal rulle over. Dessverre har kjedet en tendens til å hoppe av trinsa. Ikke noen stor sak, men litt irriterende å høre at det subber på metallet ved siden av – eller på støtte om kjedet faller helt av trinseknaggen.

For Christoffer er summen positiv, og det forstår jeg godt. Han anbefaler sykkelen varmt.

Felt Brühaul framstår som en moderne og svært velkjørende longtail, kompakt og kvikk. Men den er ikke lett å skaffe – de 20 eksemplarene som Evo Elsykler sikret seg ble utsolgt i løpet av kort tid er nå redusert til kun to usolgte sykler pr 12. oktober (takk til Christian Eide Larsen for korreksjon her), og det er uklart når en ny forsyning vil ankomme.

OK. Vi bytter sykler igjen.

Min egen trofaste sliter føles altså brått litt gammelmodig. Jeg digger den, men ingen sykkel er perfekt. Og da jeg kommer hjem denne dagen og åpner Macen, finner jeg en rykende fersk epost fra en Transportsykkel-leser som tenker i samme baner:

felt-bruhaul-longtail-32750

HVOR ER BØYLENE? Jeg har en kjepphest. Jeg mener at alle longtailer bør ha en løsning som lar deg bruke bredere lastebøyler som stikker ut og danner en fin bæreflate under sideveskene. Det er supert når du har tung bagasje, og lar deg også stroppe fast esker som er for store til å gå inni veska. Dette har både Xtracycle og Yuba, og jeg fatter ikke hvorfor ikke Felt laget det samme. De små bøylene her, er kun for å montere et par små fotbrett. Bedre enn ingen ting, men ikke helt i mål.

Jeg tillater meg å sitere:

«Vi har tenkt på elektrisk transportsykkel lenge men behovet har ikke helt vært der, siden ungene er små enda. Derfor sitter vi på gjerdet og venter på at den perfekte modellen skal dukke opp. Siden […] transporten går mye opp og ned [langs bratte veier], er vi ganske trygge på at longtail er det rette valget. Videre føles det desidert tryggest med fabrikkmontert elmotor, men siden Felt, Xtracycle og Yuba på død og liv skal ha så små hjul er vi jo låst til [smale] Marathon Winter som piggdekk. Så [..], vet du om den kommer, den perfekte longtailen vi venter på – den som kan utstyres med Ice Spiker Pro på vinterstid og sykles som om det var sommer hele året?»

Takk til Vegard fra Lillehammer, der altså. Jeg elsker slike eposter.

felt-bruhaul-longtail-0364

TIL SKOGS: En time før jeg møtte Christoffer, sto jeg oppe i skogen på stien mellom Skullerud og Østmarkskapellet for å ta et portrettbilde til et magasin. Takket være en lastesykkel som ikke er redd for litt steinete sti, så slapp jeg å bære utstyret mitt til skogs. Jeg kunne sykle helt fram. Digg!

For dette med vinterdekk er en særnorsk bekymring som dukker opp ved synet av de moderne longtailene med mindre hjul enn 26 tommer. Det finnes selvsagt vinterdekk til 20 og 24-tommers hjul, men du må nøye deg med de smale versjonene med lave knaster og færre pigger.

For de av oss som er vant med piggdekk med terrengknaster og 300 pigger i hvert dekk, er det en liten nedtur. For på holkeføre og i sporete snø er det disse dekkene som sitter best.

Men altså: Den perfekte longtailen?

Om jeg skulle ha laget en selv, vet jeg ganske nøyaktig hva jeg ville gått for:

Integrert motor med solid dreiemoment – for å takle tung bagasje i bakkene hjem
26-tommers hjul med feite dekk – for maks komfort og tilgang på brede vinterdekk
Bagasjesystem med lastebøyler nede – så veskene slipper å holde tung bagasje helt alene
Barnegrind som ekstrautstyr – fordi den er både trygg og morsom for de minste
Direktemontering av barneseter – slik at seter som Yepp kan klikkes inn uten adapter
Store sidevesker som standardutstyr – fordi et stort bagasjerom er mye av vitsen her
Rammemontert frontbærer – fordi den kan bære tungt uten å gjøre styringen tung
Stiv gaffel – fordi den er rimeligere og vedlikeholdsfri og fordi store dekk gir nok komfort

Pr i dag er det ingen som har alt dette i én pakke, underlig nok.

Det er mange fine longtailer der ute, men siden jeg er blitt både kresen og vrang, så finner jeg alltid noe jeg savner:

xtracycle-edgerunner

XTRACYCLE EDGERUNNER: En lekker sykkel med lav benk bak, for å gjøre det enklere for ungene å gå av og på – og for å gjøre sykkelen mer stabil siden tyngdepunktet bak havner lavere og levende, beveglig last dermed påvirker balansen i mindre grad. Her er det Greenspeeds demosykkel som får kjørt seg etter et transportsykkelforedrag på Kampen i Oslo.

Xtracycle Edgerunner er en nydelig sykkel med fin motor, et supert bagasjesystem og rammemontert fronbærer, men har 20-tommers bakhjul. Bra for små barn, men jeg liker store hjul i begge ender fordi de kan ta feite vinterdekk og fordi jeg liker å fylle på med stor bagasje i sideveskene uten at den stikker opp høyere enn sitteplassene. Og i tillegg har ikke Xtracycle skikk på Europa-eksporten om dagen, så den er vrien å få tak i.

Yuba-Spicy-Curry-Lifestyle

YUBA SPICY CURRY: Foreløpig har ingen norske forhandlere jeg vet om, satset på import av Yubas mange longtailmodeller – som denne elektriske Spicy Curry. Den kommer med midtmotor fra TranzX og har faste lastebøyler nede på hver side bak.

Yuba Spicy Curry i overdimensjonert aluminium er svært robust bygget, og kommer også med mye fint tilbehør – blant annet øvre bøyler som klikkes inn og gjør bagasjebæreren bak til et flatt, bredt lasteplan. Men den har også det lille 20-tommers bakhjulet, noe som er topp for balansen med barn bakpå – men som også krymper høyden på sideveskene. I tillegg: Sykkelen er ikke å få kjøpt i Europa ennå, så vidt jeg har forstått.

felt-bruhaul--2

Felt Brühaul er en lekkerbisken, men mangler fortsatt de siste detaljene på å være perfekt for mitt bruk. Schwalbe har ingen planer om å levere Ice Spiker i 24-tommers diameter (ja, jeg spurte dem nettopp), og jeg skjønner ikke hvorfor ikke Felt har original, stor sideveske og rammemontert frontbærer på lager. Festene i ramma er der allerede, så tanken er tenkt. Nedre lastebøyler bak burde også være på menyen!

benno-boost-36931

Benno Boost-E kommer først til våren, men gjør nær sagt alt riktig. Boost-E kommer angivelig med to ulike bagasjebærere, der den ene har ekstra lastebøyler, og den har allerede skreddersydde sidevesker i full lengde. Rammemontert frontbærer, Bosch-motor og stilrent design er også på plass. Den er litt kortere – til glede for urbane syklister som vil ha litt mer kompakte løsninger. Selv ville jeg gjerne hatt litt mer plass bak, og 26-tommers hjul i stedet for 24-tommer – bare for å kunne finne feite nok piggdekk som fikser holke og realt snøføre.

haul-a-day-

Foto: Torbjørn Vatn

Bike Friday Haul-a-Day er en lett og superkompakt longtail, som har laget sin egen nisje i denne kategorien. Den bruker Xtracycles egen standard for lastebøylene bak (hurra!), og har 20 tommers hjul både foran og bak. Denne sykkelen er laget for å være lett (kun 15 kilo uten ekstra tilbehør) og kompakt, og ramma kan til og med justeres i lengden. Men integrert motor kommer den ikke med, den på bildet har en Bafang maken til min. Og selv om jeg klager over mangelen på brede vinterdekk, så er sykkelen på bildet i bruk året rundt – uten problemer. Det er altså absolutt ikke slik at smale vinterdekk ikke funker. Dét gjør de!

sverre-andre-bigdummy-4098

Surly Big Dummy er den jeg selv har hatt de tre siste årene, og som jeg er veldig glad i. Nydelig kjørefølelse, riktig hjulstørrelse og romslig, genialt bagasjesystem gir tommel opp. Minuspoenger: Den mangler rammefester til bærer foran – og den har heller ingen elmotor integrert. Synd! Bafang-motoren funker jo helt greit, men er primitiv sammenliknet med de moderne, innebygde løsningene.

Målet mitt er å ha så få sykler som mulig, og velge utstyr som jeg kan ha og bruke så lenge som mulig. Men nå som longtailen er blitt mitt transportmiddel nummer én når jeg skal rundt i byen, så vil jeg gjerne ha en som er akkurat slik jeg vil ha den.

Kommer det en annen longtail med robust ramme, integrert kvalitetsmotor, 26-tommers hjul med feite dekk, bra lastebøyler og digre sidevesker, så bytter jeg gjerne.

Posted by Geir Anders

Geir Anders started Cargobike Magazine – formerly known as Transportsykkel – back in 2012, to stoke up the new boom of electric bikes and cargobikes. He is also co-founder and the first editor of Scandinavia's leading mountain bike magazine Terrengsykkel, and works as an independent writer and photographer in Oslo, Norway.

5 Comments

  1. Det var morsomt å se veldig mange av de løse tankene jeg også har gjort meg så presist oppsummert. Synes forøvrig at det er rart at Longtails ikke er mer fremtredende på markedet. De bør jo være ganske kurante å bygge?

    Reply

    1. Bra at lesestoffet var verdt tida, Hans – takk! Jeg forstår heller ikke helt hvorfor ikke det vrimler av longtailsykler, men vi er jo fortsatt bare såvidt i gang med lastesyklenes nye æra. Det kommer garantert flere.

      Men enn så lenge ser det ut som om det europeiske markedet har mest sans for kassesykler, noe som også er lett å forstå: Større og enklere tilgjengelig lasterom, bedre oversikt over ungene og ikke minst kalesjer mot vær og vind.

      Selv ser jeg på longtailen som en genial lavterskel lastesykkel som er like lett å bruke som helt vanlige sykler, har masse plass og takler alt slags rufsete underlag uten problemer. Men straks ting ser litt rart ut og ikke minst koster mer, så oppstår det selvsagt noen barrierer. For meg er longtail vs vanlig sykkel en like udramatisk forskjell som stasjonsvogn vs sedan. Og vi ser jo hvordan dét markedet har utviklet seg de siste tretti åra 😉

      Reply

      1. Enig med Hans, veldig verdt tiden 🙂

        En stor fordel med holde sykkelen noenlunde kompakt er at den lettere lar seg kombinere med togreiser. Og kombinasjonen av tog og elsykkel med god plass til barn er krutt når man må på litt lengre turer, feks en fotballkamp i Oppegård eller et besøk hos venner i Åsgårdstrand.

        Reply

  2. Hva med pris, er ikke det en faktor? Flere av disse alternativene klokker vel inn en god del tusenlapper over Dummy/Bafang-løsningen. Og når det gjelder Bafang-kitet, er det noen grunn til å tro at det kommer en kit-revolusjon, slik at en kan bruke fornuftig prisa kvalitetssykler med ettermontert state-of-the-art-technology?

    Reply

  3. […] Likevel er Bicicapace ute av konkurransen for vår del: Dei leverer ikkje syklar med integrert motor, så den må ettermonterast. Det kan eg i utgangspunktet leve godt med, men eg har likevel nokre frykter knytt til Bafang-motoren: Først og fremst tenkjer eg at den relativt gamle og usofistikerte Bafang-motoren ikkje er god nok til å transportere meg, ungar og bagasje/vogn opp og ned bakkane i Bergen (dette har eg eigentleg ganske dårleg grunnlag for å frykte, og det meste av erfaringar eg finn frå folk om Bafang verkar eigentleg positive). Vidare er eg redd for at ei slik ettermontert løysing fortare medfører trøbbel og service-behov, og eg er ikkje ein utprega teknisk anlagt mann som likar å mekke på sykkel. Eg likar best å sykle, og føretrekk syklar som berre fungerer sånn heilt utan vidare og med minst mogleg stell. Endå ein gong har eg lite grunnlag for frykta, men den er der. Til slutt fryktar eg at eg vil elske sykkelen min i to månader før eg innser at det finst lang nyare og meir sofistikerte motorar der ute, og så begynne å angre på at eg ikkje fekk meg noko slikt (ref.: «Jeg burde visst det: Plutselig ser den gammel ut»). […]

    Reply

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *