Vintersykling. Et ord som vekker svært ulike assosiasjoner.

Jeg har noen ganger tenkt at jeg kanskje burde skrive om det å sykle om vinteren. En fin, oppmuntrende artikkel med smarte tips om utstyr og antrekk, basert på vintersyklisters kollektive erfaringer. Jeg har jo syklet året rundt i Oslo i mange, mange år – og hatt det storveis.

transportsykkel-vinter-31212

Dermed har jeg flere ganger begynt på en slik tekst.

Men hver gang har kladden sovnet foran meg. Hver gang ender det opp som en skrekkelig parade av velmenende tips og triks som dessverre får vintersykling til å høres ut som å krysse Grønland på ski, og sånt orker jeg jo ikke engang lese selv.

Så kom onsdag morgen denne uka. Jeg ryddet av frokostbordet da jeg gjennom kjøkkenvinduet så min venn Thomas trekke presenningen av sin elektriske Big Dummy.

transportsykkel-vinter-31196

Vi er nære naboer, og kjøpte oss Surly-longtail samtidig høsten 2013.

Sannelig skrudde vi ikke på hver vår Bafang-motor samtidig også. Og hadde det ikke vært for den lille motor-helten nede under kranken, hadde neppe Thomas’ morgenrutine sett akkurat slik ut denne onsdagen.

transportsykkel-vinter-31202

Det snødde nemlig tett på onsdag morgen, og på gårdsplassen sto Thomas sammen med to karer som skulle på skolen og én som skulle i barnehagen. Strekningen dit er kort, men begeistringen for transportetappen desto større.

De to eldste gutta (de to er naboer vegg i vegg) digger nemlig å surfe på stigbrettene, mens de holder seg fast i Hooptie-rekkverket på sykkelen. Og junior er svært fornøyd med at pappa tauer Snow Raceren hans hele veien til barnehagen.

transportsykkel-vinter-31208

Og dette, folkens, er normalt en ganske tung start på dagen. Selv om fortauet var brøytet, var det kort sagt glatt føre. Men alt som trengs for å forvandle hverdagen til en vintersyklist fullstendig, er kun to ting:

1. Elmotor
2. Piggdekk

Har du disse to finessene, er det rett og slett en fryd å sykle om vinteren. Jeg skal ikke si at det er en universell sannhet. Jeg foretrekker å snakke for meg selv. Og dette er i alle fall min virkelighet:

Vintersykling i byen er gøy.

transportsykkel-vinter-31217

Jeg syklet også yngstejenta til skolen denne morgenen, straks jeg kom meg tilbake etter å ha spontanløpt ut av døra med kamera for å fotografere naboenes sykkeltur.

Hjemme hoppet vesla og jeg på vår egen Big Dummy, og tråkket oss de få metrene til skolen, vi også. Det var ikke brøytet i skolegården, men elmotoren gjør en fabelaktig jobb med å levere  stødig framdrift. Vi var litt sent ute, så jeg rakk ikke ta noe bilde med passasjer.

Det eneste jeg har med meg her, er storebrors matboks, som var glemt hjemme – og måtte etterleveres.

transportsykkel-vinter-31243

Oppdrag utført.

Nå er jeg klar for å sykle ned til byen i ruskeværet. Og jeg gleder meg. Noen lurer på hvordan en slik diger og tung sykkel er på vinterføre. For meg føles den trygg. Den er lang og stødig som et godstog, og med 300 pigger i hvert dekk bekymrer jeg meg sjelden for veigrepet.

transportsykkel-vinter-31263

Men uten denne lille dingsen her hadde hverdagen vært annerledes.

Elektrisk hjelpemotor er guds gave til vintersyklistene. Batteriet yter ikke like mye i kulda, men da lader jeg bare oftere. Og motoren leverer uansett jevnt og stødig pådrag gjennom sørpe og snø.

Og som de fleste vintersyklister vet: Det er vanskeligere å sykle sakte enn fort når underlaget er guffent.

For eksempel slik:

transportsykkel-vinter-31319

Dette er slush på hjemveien min, tilbake opp mot Ekeberg i Oslo.  Motbakkesykling på sånt føre er en blandet fornøyelse. Hvis du er ute etter en skikkelig treningsøkt, er det forsåvidt ikke så gærent. Det krever bra trøkk i pedalene å holde marsjfart i motbakkene på dette føret.

Da jeg stoppet for å ta dette illustrasjonsbildet, kom det tre syklister forbi meg. To på elsykkel, én på vanlig sykkel. Forskjellen var fascinerende. Hatten av for herren uten elmotor, som tråkket seg iherdig opp lia. Det så tungt ut.

De to med elsykkel satt heller ikke og slappet av. De jobbet for å holde stø kurs i sørpeføret, og leverte helt klar en solid dose muskelkraft ned i pedalene, de også. Men de syklet nesten dobbelt så fort.

transportsykkel-vinter-31342

De ser så latterlig små ut, disse piggene i mitt gamle Nokian Extreme-dekk.

Men du verden hvor de virker. Har du ikke syklet med gode piggdekk på glatta, har du en fin overraskelse i vente. Du kan selvsagt ikke sykle som på sommerføre. Du må avpasse farten etter forholdene og være litt smidig med styring og bremsing.

Men glatt føre er kort sagt ingen bekymring for meg nå. Det er ubrøytede partier med snø som gjør det vanskelig noen steder. Selv om elmotoren skyver meg gjennom det aller meste uten å mukke.

transportsykkel-vinter-31349

Jeg vet at jeg høres ut som en uforbederlig friskus nå. Men etter at jeg ble elsyklist, har vintersykling blitt utrolig mye mer komfortabelt. Før måtte jeg bruke mye mer tid på å velge antrekk etter temperaturen, fordi jeg visste at jeg kom til å svette skikkelig under skallet.

Nå har jeg simpelthen bare på meg helt vanlige uteklær, og sykler av gårde.

En gammel skibukse i goretex fra 2004 holder meg fortsatt lun og tørr på beina, og skrelles kjapt av når jeg kommer fram. Resten av antrekket er hva jeg ellers ville gått med i dagens vær og vind, fartsvind inkludert.

transportsykkel-vinter-31298

Thomas – min gode nabo – klarer seg helt uten bil i hverdagen. Familien eier kun et par elsykler og et par vanlige sykler, og er fornøyd med det. Selv har jeg fortsatt en bil som jeg er glad i, og som jeg har god nytte av.

Men på snørike dager som dette – når dagens mål er å komme seg til og fra sentrum noen kilometer unna – da er valget enkelt. Da blir det en diger, tung og elektrisk lastesykkel på meg.

Uansett føre.

Posted by Geir Anders

Geir Anders Rybakken Ørslien startet Transportsykkel.no i 2012 for å fyre opp begeistringen for elektriske sykler og lastesykler. Han er tidligere redaktør i magasinet Terrengsykkel, bor i Oslo og jobber til daglig som frilansjournalist og fotograf – se mer på www.geiranders.com

6 Comments

  1. Hei, når ble det NRK programmet du deltok på sendt og hva heter det? Takk på forhånd

    Reply

    1. Hei! Det er en serie fra Ut i naturen, og sendes 26. april kl 19:45 – har jeg fått beskjed om. *skjelve*

      Reply

  2. Takk for inspirasjonen. Er selv relativt nyslått helårs-syklist i Ekebergtraktene – dog foreløpig kun på tradisjonell analog-sykkel. Vurderer stadig å supplere med en transportsykkel med motor, men på tråsykkelen opplever jeg at veigrepet kan være skremmende dårlig på slush-føre. Valgte selv å la sykkelen stå nevnte onsdag. Jeg har relativt smale piggdekk uten dype spor. Er det slik at jeg burde skaffe meg bredere dekk, eller vil det ikke ha så mye å si?

    Tror kanskje noen av oss kunne hatt god bruk for den der polfarer-artikkelen din?

    Reply

    1. Hei Simen, og til lykke med helårssyklingen! Dette med dekk er ikke så enkelt, synes jeg.

      Men jeg vil ikke si at du trenger nye dekk.

      I løpet av en typisk vinter har jeg bruk for brede og kraftig mønstrede dekk i kanskje 2-3 prosent av tida jeg sitter på sykkelen. Et svært omtrentlig anslag, men saken er at jeg stort sett sykler på asfalt uten snø. Og de store knastene trenger jeg stort sett bare når jeg sykler på løsere masser som slush, slaps eller snø.

      Her i huset har vi tre sykler som har smale hybrid-vinterdekk med lite mønster, og så har vi én sykkel med grovere vinterdekk. De tre førstnevnte finnes det ikke grove vinterdekk til, så der er det bare å sette på Schwalbe Marathon Winter, som jeg synes er et supert vinterdekk for hybridsyklene.

      Den siste har tilfeldigvis hjul med 26-tommers diameter, og der kan jeg velge mellom dekk med og uten kraftig mønster. Siden sykkelen er stor og tung, trenger den stødig veigrep og god bremseeffekt, og siden den er elmotorisert, så bekymrer jeg meg ikke for rullemotstanden. Dermed sykler jeg med kraftige vinterdekk, og synes det er digg i den 2-3 prosenten av bysyklingen hvor jeg ville vært litt mer Bambi uten.

      MEN: Jeg har også syklet i mange år med disse vinterdekkene (bildet er fra Konows gate):
      http://transportsykkel.no/wp-content/uploads/2016/03/21344545-marathon-winter-35-1000.jpg

      De er vinglete i sporete snø og slaps. Men i 97% av tiden er de raske, fine vinterdekk som ruller lett på asfalten og har pigger nok til at jeg føler meg trygg på hardpakket, jevnt vinterunderlag. Men når det er rufsete føre nedover lia, så har jeg syklet med kroppen nede på stanga og én fot i bakken flere ganger:
      http://transportsykkel.no/wp-content/uploads/2016/03/21344546-marathon-winter-slide-1000.jpg

      Ergo: Har du hybridsykkel, må du klare deg med slanke dekk uten kraftig mønster – og heller ta bussen når føret er for kjipt.

      Har du terrengsykkel eller bysykkel med 26-tommers hjul (elller de større 29er-hjulene), så kan du velge grovere dekk hvis du vil være skodd for de verste snødagene og ikke bekymrer deg for mye over at dekkene er litt tyngre å sykle på de andre dagene.

      Lyder dette forståelig? Spør gjerne om mer.

      Reply

  3. Torgny Skogsrud 8. March 2016 at 09:53

    Ja dette var inspirerende. Men en skikkelig tilhenger eller kasse til handleturen håper jeg finnes. Nå står den i alle fall på ønskelista!

    Reply

    1. Hei Torgny! Hyggelig at du ble inspirert! Leter du etter tilhengere for varefrakt, finner du noen aktuelle linker her: http://transportsykkel.no/utstyrsguiden/

      Reply

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *