Jeg liker Miljøpartiet De Grønne.

Men når deres egen Harald A Nissen skriver til Oslo bystyre og angivelig kritiserer en kampanje for å få flere over fra bil til elsykkel, så mener jeg at han bommer. Han frykter økt konflikt mellom myke trafikanter i bytrafikken hvis flere kommer over på elsykler.

Nissen mener derfor at en slik kampanje ikke bør kjøres i gang før trafikkforholdene for syklister i Oslo er tryggere.

Klikk her for å lese saken på NRK.no.

«Det er ikke bare å kaste mange myke trafikanter ut i trafikkbilde uten å fortelle dem hvordan de skal oppføre seg og hvordan de skal forholde seg til de andre typer trafikanter», sier Nissen til NRK i dag.

Dette har han helt rett i. 

Det er vel nettopp derfor Trygg Trafikk, Statens Vegvesen og Syklistenes Landsforening i mange år har brukt så mye ressurser på å fortelle syklister hvordan de skal oppføre seg i trafikken.

Et viktig poeng her, er at syklister som ligger rundt 25 km/t ikke har noe på delt gang- og sykkelvei å gjøre. De hører hjemme på veien og i egne sykkelfelter, der hvor slike finnes.

Og det er vel ikke noe som tyder på at elsyklister er mer tungnemme enn andre syklister?

Jeg forstår Harald A Nissen dithen at det er motoren – og dermed farten – som er problemet med flere elsyklister. Og det er sant nok: Elsyklister akselererer raskere fra stillestående venting i kryss, og elsyklister kommer raskere opp motbakkene enn de fleste andre syklister. Begge deler er uvant for syklister, og begge deler gir en morsom fartsfølelse.

Folk som ser meg sykle i 25 km/t opp den seige bakken mot Ekeberg, synes at jeg sykler råfort. Den strømløse syklisten på vei nedover i 35 km/t tenker de ikke over. Vi er ikke vant til elsykler ennå. Vi henger oss opp i det første vi legger merke til: det uvante fartsbildet.

Men elsykkelen er ikke noe fartsfantom.

Den kutter strømmen på 25 km/t. De aller fleste klarer å komme seg opp i 25 km/t på flat asfalt uten motor på sykkelen. For ikke å snakke om nedover, der mange uhell skjer. Hver dag sykler strømløse syklister i Oslo i hastigheter på rundt 50 km/t nedover fra Nordstrand, Grefsen, Nordberg, Røa og de andre høydene rundt sentrum.

Helt uten strøm.

Siden februar har vi hatt elsykkel på test i familien. Den deles mellom de to voksne, byr på morsom, praktisk og miljøvennlig bytransport, og vi anbefaler den til alle som vil høre på.

Vi har lånt den bort til ganske mange også. De aller fleste faller pladask.

Men ikke Sverre, min spreke venn.

Han syntes den gikk for sakte.

Sverre er en fin fyr. Han sykler Birken på under tre og en halv time, han sykler til og fra jobben i Oslo sentrum hver dag hele året, og han har aldri vist fingeren til noen i trafikken – ei heller vært involvert i uhell eller gufne situasjoner. Han sykler smart, hensynsfullt og liker ikke å ta sjanser.

Siden han sykler opp Kongsveien hver dag, lånte jeg ham elsykkelen vi har på test for å høre hva han synes. Etter noen dager kom den tilbake.

Sverres konklusjon: «Artig sak, men den kutter jo strømmen allerede ved 25 km/t! Jeg sykler jo mye fortere på hybriden uten strøm. Moro opp bakkene, selvsagt, men på flatene slår fartssperren inn og kutter strømmen lenge før jeg er oppe i min marsjfart i trafikken. Og når det går fort nedover, merker jeg faktisk at draget i motorsystemet gir friksjon, selv om den ikke er aktiv. Da vil jeg heller sykle på min egen bysykkel, som er mye lettere å sykle fort med».

Det som er ulemper for Sverre, betyr lite for oss. Ulike folk trenger ulike løsninger.

Sverre er kanskje ikke noen gjennomsnittssyklist, men det er veldig mange som ham der ute. Folk som sykler fort på lette sykler, som ikke er redd for å svette – og som kommer like kjapt hjem uten strømforsynt sykkel.

Disse folka oppdager kjapt at det ikke er farten som er poenget med elsykkelen.

Poenget er at elsykkelen senker terskelen for å velge sykkel for alle som er lut lei av de endeløse bilkøene og parkeringsproblemene – eller ikke orker å svette hver gang de skal hjem.

Det var først da Sverre skulle sykle elsykkelen tilbake til meg en sommerkveld, i vanlige klær, at han fikk sin aha-opplevelse: «Den er jo utrolig morsom til helt vanlig sykling, da! Det merket jeg først nå, når jeg ikke hadde på meg fullt sykkelutstyr!».

Elsykkelen gjør i mine øyne ikke folk til fartsfantomer. Men den kan gjøre bilister til syklister.

Det vet jeg at Miljøpartiet De Grønne er glade for.

Jeg skjønner også at De Grønne i Oslo ønsker å få fortgang i den helt nødvendige utbyggingen av sykkelveinettet i Oslo.

Det er all grunn til å snakke om sikkerheten til syklistene. Denne byen mangler svært mye som kunne gjort hverdagen som syklist tryggere. Men jeg nekter å tro at det er elsyklistene som vil gjøre den farligere.

Jeg forstår likevel De Grønnes skrekkscenario, tror jeg:

Jeg regner med at Harald A Nissen ser for seg en horde med ferske og nyfrelste elsyklister som freser rundt på gang- og sykkelveiene uten den erfaringen eller dømmekraften som trengs for å unngå å sette seg selv og andre i fare. Jeg antar at han frykter at både tryggheten og omdømmet til alle byens syklister vil krakkelere i takt med stadig nye overskrifter om kollisjoner og uhell med elsyklister uten kontroll.

Men er det slik? Er det grunn til å frykte at det blir slik?

Jeg har aldri sett så mange elsykler på veiene som i år. Den nye boomen er godt synlig. Men jeg har ennå ikke fått med meg historier om uhell som skyldes ukontrollerte elsyklister.

De aller fleste elsyklistene jeg ser, sykler mye saktere enn Sverre og de andre sterke og strømløse sykkelkompisene mine. Elsyklistene har lavere puls og vanlige klær, og sykler elsykkel bare fordi det er praktisk og morsomt. Ikke for å sette fartsrekord. Det er det andre som tar seg av.

Det er i mine øyne ikke elsyklistene som gjør det skummelt å ferdes i bytrafikken.

Det er dårlig tilrettelegging og dårlig trafikkultur – som for eksempel egoistisk oppførsel og mangel på folkeskikk – som gjør det skummelt å ferdes i bytrafikken. 

Det første punktet kan og må politikere som Harald A Nissen gjøre noe med. Kulturen er vi selv med på å skape.

Enn så lenge må alle vi som går, sykler og kjører rundt i Oslo forsøke å skape en best mulig trafikkultur på de veiene vi har, uansett framkomstmiddel. Mitt naive tips: Smil mer i trafikken. Det hjelper alltid.

Og det er selvsagt mye lettere på elsykkel.

Posted by Geir Anders

Geir Anders Rybakken Ørslien startet Transportsykkel.no i 2012 for å fyre opp begeistringen for elektriske sykler og lastesykler. Han er tidligere redaktør i magasinet Terrengsykkel, bor i Oslo og jobber til daglig som frilansjournalist og fotograf – se mer på www.geiranders.com

3 Comments

  1. MDG burde forstås dithen at forholdene må legges bedre til rette for sykelister, også de med el-motor.

    Eller for å siterer fra artikkelen:
    – Miljøpartiet De Grønne er jo grunnleggende positive til syklister. Det er ikke der problemet ligger. Alle sammen ønsker flere syklister, men da må vi faktisk legge til rette for dem slik at det ikke skapes flere konflikter mellom de myke trafikantgruppene, sier Nissen.

    Noe annet blir å tillegge MDG meninger man ikke har. Altså søkt.

    Reply

    1. Hei Brynmor! Jeg ønsker ikke å tillegge MDG meninger de ikke har. Jeg er klar over at MDG ønsker bedre tilrettelegging for syklister i trafikken, og det finnes mange måter å kommunisere dette budskapet på. Man kan for eksempel velge å kritisere en ny kampanje for økt bruk av elsykkel og argumentere for at dette gjør dagens trafikkbilde farligere for myke trafikanter, siden det ikke er godt nok tilrettelagt. Slik Harald Nissen gjorde.

      Men den vinklingen er jo vidåpen for misforståelser! Bare det at NRKs oppslagstittel ble «Farlig å bruke elsykkel» viser i mine øyne at dette utspillet slo helt feil. Og det synes ikke rimelig å gi NRK skylda for dette. Selv ville jeg ikke at en slik tittel og et slikt utspill skulle stå uimotsagt, selv om jeg virkelig ønsker å tolke folk i beste mening.

      Uansett: Jeg håper MDG er heldigere neste gang de vil støtte syklistenes sak! Jeg vet jo at det er dét de vil. Nettopp derfor syntes jeg dette brevet bare ble søkt, og ikke spesielt hjelpsomt.

      Reply

  2. Helårssyklist 5. December 2013 at 21:15

    Artikkelen er sympatisk og svært pedagogisk oppbygd. Er hjertens enig med innholdet, og håper den vil kunne påvirke.
    Hadde neppe klart å skrive et like diplomatisk innlegg. Til det er eg for provosert over utspillet til MDF. Er av den mer kyniske/realistiske oppfatning av at løsninger gjerne kommer som resultat av problemer. Hvilke nye motorveger ville kommet om bilistene holdt seg borte før vegforholdene ble bedret?
    Videre synes eg også at det burde vært laget et regelverk for kraftigere el-sykler, med motorassistanse ved høyere fart. Flere (også europeiske) sykkelprodusenter tilbyr nå slike sykler. F.eks. 1000W og 45-50 km/t. Dette er jo heller ingen fart for en syklist, men man holder seg selvsagt unna gang og sykkelveger. (Et fåtall bilister har problemer med å forstå dette)
    Det har vært veldig mye fokus på gang og sykkelveger. Disse er dyre og arealkrevende. Vedlikehold må ofte foregå som en egen aktivitet – adskilt fra vegvedlikeholdet. Resultatet blir gjerne deretter også. Fordelen er gjerne at man kommer litt unna den verste eksosen.
    2 meter vegskulder uten nivåforskjell er mitt forslag.

    Reply

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *