– Det viktigste som kan sies om denne sykkelen, handler ikke om teknikk eller girsystem eller spesifikasjoner, understreker Per Vollset med ettertrykk.

– Det handler bare om glede. Det viktigste jeg har å si, er at det aldri har vært morsommere å bevege seg rundt i byen. Jeg kan sykle hvor jeg vil, og få med meg alt jeg trenger. Med en elektrisk lastesykkel er hele Oslo rett i nærheten, uten stress!

per-vollset-39817

– Det er ingen ting som ligger mer enn en halvtimes tid unna. Alt er blitt enkelt å nå. Det er blitt slik at jeg gjerne tar avstikkere og omveier bare for moro skyld. Og så har jeg ofte med ei foran her, da, som ler over hver hump. Det blir ikke bedre enn dét.

Det er ikke det at Per ikke er interessert i teknikk eller girsystemer. Han var i yngre år en rutinert sykkelmekaniker på Sykkeldelisk i Bogstadveien, før han og kompanjongen Kenneth Kristiansen startet sykkelbutikken Krasj i Skippergata, med eksklusive varer for BMX- og terrengsykkelfolk.

Nå er han selvstendig næringsdrivende i en annen bransje, men lidenskapen for sykling forsvinner aldri.

per-ebullitt-39789

– Men nå… På denne sykkelen trenger jeg jo ikke fikle med noe. Den bare virker. Jeg har oljet kjedet to ganger, og tastet inn hvilket gir jeg vil at den automatisk skal bytte til når jeg stopper på rødt, for å gjøre det enkelt å tråkke i gang igjen. Det er alt jeg har gjort med originaloppsettet, forklarer han.

Men liebhaberen Per har gjort mer – selvsagt. For akkurat slik interiør-entusiaster ommøblerer og skifter ut, har han også ommøblert litt på sykkelen. For å få den akkurat slik han vil ha den.

per-vollset-39768– Jada. Jeg byttet til et sete som jeg likte bedre – et klassisk Selle Italia Flite fra 1990-tallet (etter å ha prøvd Brooks og et par andre uten hell), og så satte jeg på en skreddersydd kalesje og et eget sete til Erika foran (mer om det straks). I tillegg måtte jeg jo ha bagasjebrett, og fant et Tubus Cargo som jeg har Bikebins sidevesker til. En Thomson setepinne med litt bakoverbøy gir meg litt mer avstand til styret, pluss at den er superlekker. Feitere dekk foran er det også blitt, et Schwalbe Crazy Bob.

– Jeg har også satt på et lite Zefal Spy-speil på venstresiden av ramma for mer oversikt i tett bytrafikk, og en styredemper foran som jeg håper skal motvirke brå utslag på forhjulet på uggent vinterføre. Jeg kjøpte et par vesker fra Object bags for å sette på baksiden av lasterommet, men der kom batteriet i veien – de er laget for strømløs Bullitt. Ellers har jeg nettopp (etter at bildene ble tatt) satt på et bredere og mer bakoversvingt Jones H-Bar Loop-styre.

per-ebullitt-39772

– Jeg har til og med pådratt meg en PC-interface-kobling for å programmere motorstyringen, men den krever Windows-maskin – noe jeg som Mac-fyr ikke har, ennå. Det blir dessverre litt ekstra ting når stæsj-lysten er proporsjonal med sykkelgleden. Men mange av disse tilleggene er jo bare detaljer. Sykkelen er helt strålende slik den ruller ut av butikken.

Per husker godt da han så sin aller første Bullitt i Københavns gater i mai for fem år siden. Han ble øyeblikkelig dypt fascinert over det lekre og funksjonelle designet. I 2014 prøvde han en Bullitt for første gang, på Transportsykkeltreff i Frognerparken (takk til Arne Sannes Undheim!). Da hadde han allerede hørt ryktene om en elektrisk versjon, som han bestilte straks den ble lansert i mars 2015.

per-ebullitt-39784

I august 2015 dro han tilbake til København og produsenten Larry vs Harry for å hente sin egen, røde modell – med Shimano motor og elektronisk giring. Han kunne like gjerne kjøpt sykkelen i Norge, men som gammel København-boer ville han hente direkte hos kilden.

– Jeg var spent på hvordan det elektroniske girsystemet ville funke i norsk vinter, men det har jo vært prikkfritt. Jeg tenker aldri over om noe bør justeres, det bare virker. Og elmotoren er jo den store forskjellen her. Da jeg var tjue, syklet jeg mellom fem og åtte mil i Oslo hver dag – som transport. Nå har jeg endelig den følelsen igjen, selv om jeg er bleikfeit og lett blir svett. Det er full frihet og null stress. Jeg kan ikke få sagt hvor fornøyd jeg er med akkurat dét.

per-ebullitt-39794

Mens vi snakker, sover Erika på halvannet år i forsetet fra Maxi Cosi. Det er grundig skrudd fast i ramma, og hviler på to tykke matter– av typen som brukes til støydemping i bilkupéer. Rundt seg har hun Bullitts skreddersydde kalesje – eller canopy, som det heter i brosjyren – for anledningen med åpne vegger og tak i sommervarmen.

pers-bullitt-1048

Foto: Per Vollset

– Jeg begynte med et mindre babysete hvor hun satt bakovervendt, men nå er hun blitt større og har fått et sete som passer best slik. Det liker hun godt, med topp utsikt til alle kanter. Mattene under setet gir bra med ekstra komfort over små kanter og humper, og bak på setet var det festet det en tverrgående aksling i et spor på underdelen av setet, altså delen som lar deg skyve setet til liggestilling i bilen.

pers-bullitt-1039

Foto: Per Vollset

– Jeg tok av hele denne underdelen, og oppdaget at akslingen innenfor satt i nøyaktig samme høyde som to skruehull på ramma. Dermed kunne jeg enkelt skru setet fast i sykkelen, ved å bytte ut akslingen med et gjengestag og bruke såkalte unibolter bakover – som igjen ble festet til ramma med kortere gjengestag og muttere.

per-ebullitt-39801

En ulempe med canopy (Per foretrekker forøvrig å si «kalesje») og fast sete, er at lasteplassen blir mindre fleksibel til andre ting. Der andre kalesjer bare er løse overtrekk til lastekasser, er canopyen et tett bur som er festet til sykkelen med seks skruer. Konstruksjonen er ikke ulik en barnetilhenger, bygget opp med stoffvegger tredd på en rør-ramme. På hver side har canopyen også en bøyle i stål plassert ved siden av barnesetet, for beskyttelse om noe dunker inn fra siden.

Det store barnesetet får stå på til neste sommer. Da bytter Per over til det enklere standardsetet fra Larry vs Harry. Det er en lav benk for to – der sitteputa kan vippes opp mot ryggen når du sykler uten barn, slik at hele setet i sammenklappet modus bare tar opp 10 cm av lasteplanet.

pers-bullitt-4180

Foto: Heidi Tinbod Stokke Remen

Det er fullt mulig å få med seg bra med last med canopyen på, men det begrenses av hvor mye som kan stikke ut av åpningene. Per er forøvrig svært fornøyd med at han kan ta av vinduene og sette på netting på varme sommerdager, både på sidene og på toppen. Den finessen har ikke de vanlige kalesjene.

Før Bullitten kom, hadde Per en vanlig bysykkel – en Cube Hooper med Alfine 8 gir. Den er ikke lenger i bruk. Bullitten brukes til alt.

per-ebullitt-39829

– Jeg trenger ikke noe annet. Enten jeg sykler med eller uten barn eller bagasje foran, er den like lett og morsom å sykle med. All bagasjevekten er plassert lavt, foran meg – og helt på linje med hjulene, ikke ute på sidene som på en longtail. Dette gjør sykkelen utrolig stabil med tung last.

– Det var helt vilt morsomt å ta den aller første turen, i København. Jeg hadde sett fram til å hente sykkelen hos Larry vs Harry i Frederiksborggade 43, men opplevelsen i butikken ble ikke spesielt magisk. Det store var å kunne sykle rundt i byen etterpå, på traktene hvor jeg en gang bodde.

pers-bullitt-02609

Foto: Per Vollset

– Jeg syklet i flere timer, oppsøkte mine gamle adresser, syklet gjennom parker og streder, og smilte uavbrutt. Det var en fryd. Så tok jeg båten hjem, hadde bestilt suite og greier for å feire. Sykkelen måtte stå nede på bildekket (bildet over), men jeg satt nå blid og fornøyd i boblebadet med trøffelpotetgull og Prosecco, og gledet meg til å komme hjem til Oslo. Der syklet jeg i land på rød sone, stakk innom tollkontoret på kaia – og tråkket videre hjem.

pers-bullitt-02630

Foto: Per Vollset

Etter ett år med Bullitt, er småbarnsfaren fortsatt storfornøyd. Og det aller beste er turene med Erika, som bor hos pappa hver annen uke.

pers-bullitt-1057

Foto: Per Vollset

– Hun trengte én runde i nabolaget, så var hun bare et stort glis. Når jeg sykler over en hump, så fortsetter hun å hoppe i setet av egen kraft. Hun elsker å sitte i sykkelen, og jeg gleder meg til hver gang jeg skal hente henne i barnehagen. Foreldrene mine bor høyere opp i byen, men motbakkene dit er ikke noe hinder om vi får lyst på et spontanbesøk. Motoren jobber jevnt og trutt, og øker aksjonsradiusen noe helt enormt.

pers-bullitt-8091

Dette var den første seteløsningen som Per satte på i fjor sommer. Da vinteren kom, byttet han til heldekkende canopy og større Maxi Cosi-sete montert i fartsretningen for å få plass. Foto: Per Vollset

Motoren er en Shimano Steps, og giringen skjer som nevnt ikke med vanlig girvaier. Den skjer via små knapper på styret, en ledning bak til hjulet med Alfine 8-nav – og en ørliten servomotor som dytter på den innkapslede girmekanismen i navet for å skifte opp eller ned.

pers-bullitt-8531

Foto: Per Vollset

– Det føles ganske forskjellig fra et vanlig, vaierstyrt girsystem, og ikke minst tregere. Når jeg trykker på knappen, må motoren først slakke av litt på gassen, så må elektronikken gire, og da bør jeg helst slakke litt av på trøkket i pedalene, jeg også. Slik er disse vanlige girnavene (i motsetning til trinnløse Nuvinci), de klarer ikke skifte gir under press, spesielt ikke i motbakker. Da blir det bare rykk og napp.

– Men nå har jeg vent meg til det, motorikken i hendene mine er omkalibrert – og det funker, selv om jeg ikke er helt godvenn med tidsforsinkelsen med tung last i motbakker. Så vil du skifte gir lynkjapt, er ikke dette systemet noe førstevalg. Men det funker, og jeg tenker ikke over det lenger.

pers-bullitt-8297

Foto: Per Vollset

Men noen finesser byr det fiffige Shimano-systemet på, som automatisk skifte til lettere gir når sykkelen har stått stille i fem sekunder.

– Da regner systemet med at du nå står og venter i et kryss, og at du vil trenge lettere gir når du begynner igjen. Dermed girer sykkelen for deg, uten at du gjør noe. Det er en praksisk finesse, særlig når jeg selv kan velge hvilket gir den skal bytte til. Den bytter til fjerde som standard, jeg har valgt andre gir, for ikke å presse motoren med tung last. Dette justerer du enkelt via displayet.

pers-bullitt-0049

Foto: Per Vollset

Erika har våknet, og vil trille videre. Per har ingen innvendinger. Hver tur er blitt en opptur. Nå gjør han ting med sykkel som han før måtte gjøre med bil – som å dra opp til godsterminalen på Alnabru og hente digre pakker med utstyr han bruker på jobben. Ekspedisjonsluka er høyt oppe på veggen, på linje med førersetet på lastebilene. Ekspeditøren måtte lene seg ut og kikke ned for å oppdage neste kunde.

transportsykkel2016-4217

ALLVÆRSSYKKELEN: Så lenge Erika sitter tørt og lunt i kupéen foran, bryr ikke Per seg om været. Med tilnærmet vedlikeholdsfritt drivverk er det heller ingen grunn til å bekymre seg for teknisk plunder. Og med elmotor kan du jo kle på deg så godt du bare vil, uten å svette deg våt innenfor regntøyet. Her er de to på vei hjem fra Transportsykkeltreff på Schous plass i april.

Per Vollset har hatt mange, mange sykler i sitt liv. Alle har vært gode, men for ham er Bullitten er unik.

– Jeg tenker det samme gang på gang: Dette er sykkelen jeg skulle ønske fantes for lenge siden. Men jeg er veldig glad for at jeg fikk den nå.

pers-bullitt-9186

Foto: Per Vollset

Posted by Geir Anders

Geir Anders Rybakken Ørslien startet Transportsykkel.no i 2012 for å fyre opp begeistringen for elektriske sykler og lastesykler. Han er tidligere redaktør i magasinet Terrengsykkel, bor i Oslo og jobber til daglig som frilansjournalist og fotograf – se mer på www.geiranders.com

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *